Studiet vender seg mot studentar som ønskjer å gå vidare til studium på mastergradsnivå i historie og ulike typar tverrfaglege masterstudium der historie inngår. Saman med praktisk-pedagogisk utdanning gjev bachelorstudiet undervisningskompetanse. Ein bachelorgrad i historie kan også kvalifisere for t.d. medie- og kulturarbeid, arbeid ved museum, arkiv, forlag og ymse utgreiingsarbeid.

Generell studiekompetanse/realkompetanse.

Bachelorstudiet i historie ved HSF legg vekt på å gje kunnskap om og innsikt i viktige sider av den historiske utviklinga i og utanfor vårt eige land frå mellomalderen og fram til i dag. Studiet skal vere med på å auke forståinga for menneska sin situasjon under skiftande samfunnstilhøve slik at det kan vere med på å skape ei reflektert haldning til vår eiga samtid. Vinklinga på historiestudiet skal sjåast både frå ein lokal, regional, nasjonal og global synsvinkel, dette gjeld så vel metode, kjeldebruk og realhistorie.

Studiet har 6 emne i historie som til saman utgjer 75 studiepoeng. Dei byggjer på ei kronologisk innføring i historiefaget gjennom emna Eldre historie, Nyare historie, Samtidshistorie I og Samtidshistorie II, i tillegg til eit fordjupingsemne i lokalhistorie: Ressursar/Menneske/Teknologi og ei bacheloroppgåva. Vidare inngår dei historierelevante emna Globalisering, stat og samfunn og Samfunnsvitskapleg metode, der historisk metode utgjer 5 studiepoeng. Samla utgjer alle desse emna 105 studiepoeng.

Første og andre året har studentane eit fast løp med dei nemnde emna. Det tredje året vel dei frå andre fag ved HSF, ved andre høgskular og universitet eller i utlandet.

Studiemodell

* Fellesemne for bachelorstudia historie og sosiologi - ungdomssosiologi.
** Disiplinemne.
*** Undervisning på laurdagar over to semester.

I tillegg til forelesingar og seminarundervisning skal studentane skrive ei fordjupingsoppgåve som tilsvarer 15 studiepoeng. Vidare skal dei skrive mappeoppgåver som tel som del av sluttvurdering. Mappeoppåver blir kommenterte skriftleg av faglærar.

Frivillige ekskursjonar
Haustsemesteret første studieåret: Ei veke til Tartu universitetet i Estland med undervisning i estisk historie, kultur og samfunn. Vårsemesteret andre studieåret: Statsarkivet i Bergen. I løpet av studiet vitjer ein også De Heibergske Samlingar/Sogn folkemuseum for å sjå korleis historie vert formidla gjennom bygningar og reiskapar.

Som ein del av bachelorstudiet kan studentane ta 5. eller 6. semester ved Augustana College i USA, Tartu Universitet i Estland eller Växjö Universitet i Sverige.

Ingen.

Det vert nytta ulike vurderingsformer: oppgåver til mappe, munnleg eksamen, skuleeksamen og skriftleg oppgåve med munnleg etterprøving.

Sjå under emneomtalane.

Ingen.

Studenten skal tileigne seg grunnleggande kunnskap om korleis ein gjennomfører samfunnsvitskaplege og historiske undersøkingar. Undervisninga skal formidle kva muligheiter og avgrensingar som ligg i bruken av kvantitative og kvalitative data.

Emnet gjev ei generell innføring i korleis samfunnsvitskaplege og historiske undersøkingar blir gjennomførte. Eitt sentralt tema er kva som skil bruken av kvantitative og kvalitative data. Emnet er bygd opp kring dei ulike stega i ein forskningsprosess, frå utforming av problemstilling og innsamling av data, til analyse av data og tolking av det endelege forskingsresultatet.

Førelesingar, skriftlege oppgåver.

Oppgåver til mappe: fire mindre skriftlege oppgåver. To av desse inngår i sluttvurdering, begge valde av høgskulen.

Ingen.

4 timar skriftleg skuleeksamen, vekting 50%. ME520 001
2 oppgåver frå mappe, kvar med vekting 25%. ME520 002 og ME520 003.

Dersom ein del av eksamen ikkje er greidd, tek ein ny eksamen i den delen. Ved ny eksamen på grunn av stryk eller forbetring av karakter på mappa må ny oppgåve løysast.

Kjeldstadli, K. (1999). Fortida er ikke hva den engang var. En innføring i historiefaget. Oslo: Universitetsforlaget. (heile boka 300 sider).
Grønmo, S. (2004). Samfunnsvitenskapelige metoder. Bergen: Fagbokforlaget (440 sider).

Vi tek atterhald om endringar.

Ingen.

Studenten skal tilegne seg ei forståing av utviklingstrekk som kjenneteikner den globale integrasjonen i politiske, økonomiske og kulturelle institusjonar. Studenten skal gjera seg kjend med sentrale sosiologiske og historiske bidrag i den aktuelle diskusjonen, knytte desse til klassiske fortolkingar i faga, og knytte omgrep og fortolkingar til kunnskap om norske og internasjonale samfunnstilhøve.

Emnet omhandlar ei innføring i dei mange sidene av globaliseringsdiskusjonen, med vekt på økonomi, politikk og kulturelle institusjonar. Sentrale spørsmål er knytta til kva som skjer med nasjonalstaten sine politiske og økonomiske styringsvilkår under overnasjonale organ, kva som kjenneteikner den kulturelle globaliseringa, kva som kjenneteikner den nye geografiske mobiliteten i lyset av historiske erfaringar, samt spekteret av ideologiske posisjonar i globaliseringsdebatten.

Førelesingar og gruppeundervisning.

Skriftleg oppgåve: ei skriftleg oppgåve til mappe som inngår i sluttvurderinga.

Ingen.

• 4 timar skriftleg eksamen, vekting 50% SA500 001
• Skriftleg oppgåve til mappe, vekting: 50% SA500 002

Dersom ein del av eksamen ikkje er greidd, tek ein ny eksamen i den delen. Ved eksamen på grunn av stryk eller forbetring av karakter på mappa må ny oppgåve løysast.

Bøker:
Beck, Ulrich (2004) Globalisering og individualisering. Bind 1 - Modernisering og Globalisering. Oslo, Abstrakt forlag (s9-35 og s139-225) (112 sider)
Scholte, Jan Aart (2005) Globalization. A critical introduction. Second edition. Palgrave (425 sider)

Kompendium 1:
Bauman, Zygmont (1998): "Forord", “Innledning”, “Om tid og klasse” (Kap 1), ”Etter nasjonalstaten– hva så” (Kap 3) og "Turister og omstreifere” (kap.4).
I Bauman, Zygmont: Globaliseringen og dens menneskelige konsekvenser. Erasmus Vidarforlagets Kulturbibliotek, Oslo.
Fukuyama, Frances (1989): "The End of History". I The National Interest. Summer 1989, Vol. 16, s2-18.
Huntington, Samuel P. (1993): "The Clash of Civilizations?" I Foreign Affairs. Vol. 72, 1993, no 3, s22-49.
Østerud, Ø. (1999): "Global kultur - global landsby?" Kap. 3 i Globaliseringen og nasjonalstaten. Ad Notam Gyldendal, Oslo.

Kompendium 2:
Nasjonalisme
Habermas, J. (1994): "Statsborgerskap og nasjonal identitet". I Elias, N. (1994): Nasjonalisme og nasjonal identitet. Oslo, Cappelen.
Østerud, Ø. (1994): Hva er nasjonalisme? Universitetsforlaget, Oslo (utdrag).
Migrasjon
Solerød, Hans (2000): Mennesker på vandring og flyttefot. Frå Mennesker og ressurser. Befolkningsutviklingen - utfordringer og muligheter.
Gungwu, W. (1997): Global history and migrations. Westview Press, Boulder Colorado. Kap 1: "Migration history: Some patterns Revisited", Kap 2: "Moving Europeans in the Globalizing World: Contemporary Migrations in a Historical-Comparative Perspective" (1955-1994 v. 1870-1914), Kap 4: "The Global migration Crisis".
Suhrke, Astrid og Gjerdåker, Svein (red.) (1993) Dagens folkevandringer. Berører de oss?. Oslo.
Innledning
Astrid Suhrke: "Den vanskelige migrasjonen - vandring i en verden med barrierer."
Armindo Miranda: "Foran Kairo 1994: internasjonal migrasjon og verdenssamfunnet."
Jon Martin Trolldalen: "Miljøflyktningar - myte eller realitet?"
Lars Østby: "Flytting, flyktninger og "Festung Europa"".
Grete Brochmann: ""Det sitter tre menn på en flåte...". Om realpolitikk, symobler og innvandring til EF."

Med atterhald om endringar.

G.O. 131207

SA 533, SA 534 og SA 536 eller realkompetanse,.

Studentane skal få ei innføring i faget lokalhistorie gjennom ulike sider ved faget sin eigenart, kunnskap om dei viktigaste kjeldene og metodane i tillegg til realhistorisk kunnskap om dei ulike sidene ved problematikken ressursar, menneske og teknologi.

• Innføring i lokalhistorie som fagdisiplin.
• Kunnskap om kjelder, kjeldebruk og metode.
• Praktisk øving i skriftleg vitskapleg framstilling.
• Realhistorisk kunnskap om forholdet mellom ressursar, menneske og teknologi, med lokalsamfunnet som ramme.

Første delen av studiet tek føre seg det typiske ved lokalhistoriefaget, kjeldene og metodane.

Andre delen er ei innføring i den realhistoriske sida der ulike aspekt av lokalsamfunnet vert analyserte ut frå ressursar, menneske og teknologi. Opplegget er av ein slik karakter at det inneheld didaktiske element.

Førelesingar, seminarundervisning og individuelt arbeid.

Oppgåve til mappe/sluttvurdering: Studentane skal skrive ei oppgåve som skal kommenterast skriftleg av faglærar. Oppgåva tel også som ein del av sluttvurderinga/eksamen.

To dagars ekskursjon til Statsarkivet i Bergen. Studentane betaler reise og opphald sjølve.

Ingen.

• SA522 101 6 timars skriftleg eksamen, vekting 66,67%
• SA522 102 Oppgåva frå mappa, vekting 33,34%

Dersom ein del av eksamen ikkje er greidd, tek ein ny eksamen i den delen. Ved ny eksamen på grunn av stryk eller forbetring av karakter på mappeeksamen skal omarbeidd tekst leverast inn.

Mrk.: Titlar merka * gjeld bøker som er å få kjøpt, resten er å finne i kompendium.

1. Lokalhistorie som fag/Arbeidsformer, kjeldekunnskap

* Sandnes, Jørn: Handbok i lokalhistorie. Faget og metodene (1983) side 9-124.

Sandal, Per: Lokalhistorie (1983) (eige kompendium) s. 10-163.

Stoa, Nils Johan: Lokalhistoriske kilder. Bruk av trykte og utrykte kilder i undervisning og lokalhistorisk granskning (1993) 77 s.

Velure, Magne: Museet - Mangfald, minne, møtestad. i kap. 4: Museumshistorikk (s. 23 -33) og kap. 5: Museet som samfunnsinstitusjon (s. 35 -42) NOU 7/1996

Richard Petterson: Kulturella arv och kollektiva minnen: Vem är i behov av vad? Nordisk Museologi 1 - 2002, s. 79-88

Hodne, Kjelstadli og Rosander (red): Muntlige kilder (1981). Følgjande artiklar: Rosander, Gøran: Muntlige kilder - hva og hvorfor?, s. 11-21.

Slettan, Dagfinn: Muntlig historie - en mangesidig virksomhet, s. 22-33.

Kjelstadli, Knut: Kildekritikk (muntlige kilder), s. 66-84.

2. Ressursar, menneske og teknologi

*Dyrvik, Ståle: Den demografiske overgangen (2004) side 7-126.

*Sogner, Sølvi:Far sjølv i stua og familien hans. Trekk fra norsk familiehistorie før og nå

(1990) s. 9-95.

*Østrem, Nils Olav: Norsk utvandringshistorie (2006) side 7-114.

Dyrvik, Ståle: Historisk demografi (1983) s. 9-16.

Dyrvik, Ståle: Den befolkningshistoriske bakgrunnen (i Norges befolkning) s. 11-34 (1975).

Dyrvik, Ståle: Studiet av befolkningshistoria på 1900-talet, i Fladby, Rolf og Winge, Harald (red) Lokalsamfunn under omstøpning (1977) s. 9-28

Oldervoll, Jan og Sogner, Sølvi: Fødsler utenfor ekteskap i lys av giftermålsmarked og

økonomisk utvikling ca. 1800-1850. Hvorfor er utvklingen så ulik i de forskjellige

landsdelene? Bot eller bryllup. Ugifte mødre og gravide bruder i det gamle samfunnet (1981) 10 sider.

Homlong, Beate: Demografiske og økonomiske føresetnader for kårskipnaden på 1700- og

1800-talet. Ein studie frå Etne. Heimen 3/1997, 12 sider.

Tveite, Stein: ”Overbefolkning”, ”befolkningspress” og vandring.i Vandringer (1980). Red.

Langholm og Sejersted. 10 s.

Sunde, Rasmus: Årsaksforklaringar bak emigrasjonen til Amerika ( 1999) 18 s.

Dyrvik, Ståle m.fl.: Norsk økonomisk historie 1500-1970(1979): Kapitla 1-2 s. 9-33,

kap.13-14 s. 122-153, kap 19 s. 184-199 og kap. 24 s. 237-251.

Lunden, Kåre: Jordbruksproduksjonen-teknikk, produktivitet i Noregs Landbrukshistorie II

(2002)

Tranberg, Anna: Markedsorienterte bondenæringer i Norge på 1700-tallet, i Bol og by,

Landbohistorisk tidsskrift, ( Kerteminde 1997), s. 106 -127.

Avdem, Anna Jorunn/Kari Melby: Oppe først og sist i seng (1985) s. 100-126 og 154-180.

Almås, Reidar: Bygdesosiologi (1985), side 15-77 og s.133-197.

050906: Ressursar, menneske og teknologi: Komplett pensumliste.

1) Fullført første år av bachelorstudiet i historie. 2) Bacheloroppgåva byggjer på emna Ressursar/Menneske/Teknologi eller Samtidshistorie I og II andre studieåret, som studenten må følgje parallelt eller ha avlagt eksamen i tidlegare.

Studenten skal skrive ei oppgåve med omfang 15-20 sider. Her skal studentane:

• Lære å finne fram og arbeide med kjeldemateriale.
• Lære å forme ut og arbeide med problemstillingar.
• Lære vitskapleg tenke-, arbeids- og framstillingsmåte.

Studentane skal kunne forme ut ei avgrensa problemstilling med utgangspunkt i eit lokalhistorisk emne frå eldre eller nyare tid. Dei kan også skrive om eit oppgitt emne eller eit undervisningsopplegg basert på eit lokalhistorisk emne. Til å svare på dette skal studenten kunne leite fram fleire kjelder av ulik karakter. Oppgåva kan vere utforma etter ei problemstilling laga av studenten i samråd med faglærar og basert på primærkjelder som vert gjennomgått i emnet Ressursar/Menneske/Teknologi. Med basis i Samtidshistorie I og II kan studentane også velje ei oppgåve med nasjonalt eller internasjonalt perspektiv. Studiet set store krav til sjølvstendig arbeid med stoffet.

Bacheloroppgåva vert rettleia i samråd med faglærar. I tillegg kan det vere aktuelt med seminarundervisning.

SA523 Bacheloroppgåve.
Evaluering av oppgåva med munnleg etterprøving. Oppgåva må vera sensurert med ein førebels greidd karakter for at studenten skal kunne gå opp til munnleg etterprøving. Endeleg karakter vert gitt etter munnleg etterprøving. Ved ikkje greidd karakter etter munnleg må heile eksamen takast opp att.

Pensum til bacheloroppgåva byggjer på litteraturen og metodane som vert gjennomgått i Ressursar/Menneske/Teknologi eller i Samtidshistorie I og II.

Ingen.

Studentane skal gjennom studiet tileigne seg grunnleggjande oversikt over norsk - og verdshistorie frå mellomalderen fram til omkring 1870.

I denne modulen startar ein opp med statsdanning i norsk mellomalder og oppløysing av føydalvesenet i Europa. Medan den norske staten går i oppløysing, vaks det fram sentralmakter i Europa som enda opp med einevelde. Denne utviklinga kom noko seinare i Danmark/Noreg. Parallelt med denne utviklinga ser vi korleis samfunna endra seg økonomisk, sosialt og politisk. Endringsprosessane skjedde i meir roleg retning i einskilde land, medan andre fekk bråe omveltingar (revolusjon). I kjølvatnet av dette fekk vi framveksten av nasjonalismen og skipinga av nye statar.

Emnet i denne modulen vil i hovudsak bli gjennomført med veksling mellom førelesing og individuell oppgåveskriving i tillegg til noko seminarundervisning og gruppearbeid.

Oppgåve til mappe/sluttvurdering: Studentane skal skrive to oppgåver som skal kommenterast skriftleg av faglærar. Oppgåvene vil også telje som ein del av sluttvurderinga/eksamen.

Sjå omtale av Bachelorstudiet i historie.

Ingen.

SA533 101 6 timar skriftleg skuleeksamen, vekting 50%

SA533 102 Mappeoppgåve 1, vekting 25%

SA533 103 Mappeoppgåve 2, vekting 25%.

Dersom ein del av eksamen ikkje er greidd, tek ein ny eksamen i den delen. Ved stryk på mappe skal omarbeidd tekst leverast inn.

SA533 Eldre historie

VERDSHISTORIE:

Imsen, Steinar: Europa 1300-1500 (2002-utgåva) Side 11-90, 132-195.

Fuglestad, Finn: Fra Svartedauden til Wienerkongressen (1999-utgåva): s. 13-139, 141-164, 188-198, 205-209, 216-232, 241-245,
246-253, 273-325, 357-360, 364-371, 417-428, 462-536

Kompendium:

Nya Tidens Världshistoria av R.R. Palmer-J. Colton. Utdrag på 60 sider som omhandlar perioden 1848-1870.

Utdrag frå Menneske, Samfunn, Historie

Kapitler af verdenshistorien av Elin Rand Nielsen m.fl.

Kap. VIII Europa i revolution s. 224-258 34 side r

NORSK HISTORIE

Sigurdsson, Jon Vidar: Norsk historie 800-1300. Frå høvdingemakt til konge- og kyrkjemakt. Det Norske Samlaget, 1999 (214 sider)

Ersland/Sandvik: "Pest og krise" i Norsk historie 1300-1625 Det Norske Samlaget, 1999 side 40-63 (kompendium)

Dyrvik, Ståle: Norsk historie 1625-1814 Det Norske Samlaget, 1999, side 29-42 og 59-268 (224 sider)

Pryser, Tore: Norsk historie 1814-1860. Det Norske Samlaget, 1999, side 11-292 (282 sider)

G.O. 300807

Ingen.

Studentane skal gjennom studiet tileigne seg grunnleggjande oversikt over norsk og verdshistorie frå omkring 1870 og fram til og med 2. verdskrigen.

I perioden skjedde det ei omfattande etablering av nye nasjonalstatar, og omgrepet nasjonalisme vert viktig å forstå. Ei forståing av dei drivkreftene som ligg i dette omgrepet vil òg kunne gje auka forståing av bakgrunnen for krigsutbrot både i fortid og notid. I tillegg til ei fordjuping i vår eiga nasjonsbygging, vil studiet ha eit internasjonalt blikk. Her vil ein sjå korleis utviklinga kunne ta ulike retningar i Europa, USA, Sovjetunionen/Russland og i Asia/Afrika.

Felles for mange av statane i denne perioden er den moderniseringa dei gjekk gjennom, både økonomisk, sosialt og politisk.

I denne perioden skjedde det også ei rekkje åtak på dei demokratiske rettane i samband med utviklinga av totalitære statar. Framveksten av fascismen/nazismen vert viktig i samband med bakgrunnen for den andre verdskrigen og følgjene den fekk.

Emnet i denne modulen vil i hovudsak bli gjennomført med veksling mellom førelesing og individuell oppgåveskriving i tillegg til noko seminarundervisning og gruppearbeid.

Oppgåve til mappe/sluttvurdering: Studentane skal skrive to oppgåver som skal kommenterast skriftleg av faglærar. Oppgåvene vil også telje som ein del av sluttvurderinga/eksamen.

Sjå omtale av Bachelorstudiet i historie.

Ingen.

SA534 101 6 timar skriftleg skuleeksamen, vekting 50%
SA534 102 Mappeoppgåve 1, vekting 25%
SA534 103 Mappeoppgåve 2, vekting 25%.

Dersom ein del av eksamen ikkje er greidd, tek ein ny eksamen i den delen. Ved ny eksamen på grunn av stryk eller forbetring av karakter på mappe skal omarbeidd tekst leverast inn.

Verdshistorie:

Kompendium verdshistorie

Menneske, Samfund, Historie: Kapitler af verdenshistorien (1990-utgåva)

Kap. IX Vesten erobrer verden. Inga Floto

Kap. X 1917-1945. Fra den russiske revolusjonen til atombomben. Inga Floto

Palmer, R.P. & Colton, Joel & Kramer, Lloyd: A History of The Moderen World (Ninth edition, 2002)

Kap. XIII Innleiingane og punkta 63, 64 og 65

Kap. XIV Innleiingane og punkta 71, 72, 73 , 74 og 75.

Kap. XV- (til og med) XX

Kompendieutsalet har kap. XV-XX av boka på svensk.

Alternativt finn du tilsvarande pensumlitteratur i Cappelens Verdenshistorie, bind 16 og 17 eller i Aschehougs Verdenshistorie, bind 12 og 13.

Norsk historie

Nerbøvik, Jostein Norsk historie 1860-1914: Eit bondesamfunn i oppbrot. Det Norske Samlaget, 1999, s ide 11-264 (254 sider)

Furre, Berge: Norsk historie 1914-2000: Industrisamfunnet –frå vokstervisse til framtidstvil. Det Norske Samlaget (2000), side 17-118 (102 sider)

Nasjonsbygging:

Sørensen, Øystein (red.): ”Jakten på det norske. Perspektiver på utviklingen av en norsk nasjonal identitet på 1800-tallet”. Oslo 1998, s 11-48 (38 sider)

Goksøyr, Matti: Opplevde fellesskap og folkelig nasjonsbygging. Norge og idretten 1905-1940. Historisk Tidsskrift bind 80, nr. 3/2000 (21 sider)

Emne

Ekstremismens tidsalder – krig, ideologi og økonomi i Europa 1914 – 1945.

Hobsbawm, Eric: Ekstremismens tidsalder. Det 20. århundrets historie. Pocketutgåve Gyldendal (2003), s. 11-183 (172 sider)

G.O. 181207

Ingen.

Studentane skal gjennom studiet tileigne seg grunnleggjande oversikt over norsk og verdshistorie frå 1945 og fram til våre dagar.

Studentane skal skaffe seg innsikt i eigen samtidssituasjon ved å søke dei historiske forutsetningane for den i den nære fortida. Tema som modernisering og demokratisering vert såleis viktige element både i norsk og verdshistorie. I denne perioden vil det vere aktuelt å trekke inn emne som den kalde krigen og slutten på den, integrasjonsprosessen i Europa, avkoloniseringa og nord-sør-problematikken. For Noreg sitt vedkomande betydde perioden utbygginga av velferdsstaten, inngangen til oljealderen, nedbygginga av nasjonalstaten og nye sosiale og politiske endringar og utfordringar.

Emnet i denne modulen vil i hovudsak bli gjennomført med veksling mellom førelesing og individuell oppgåveskriving i tillegg til noko seminarundervisning og gruppearbeid.

Studentane skal skrive ei oppgåve til mappe som skal kommenterast skriftleg av faglærar. Oppgåva tel også som ein del av sluttvurderinga/eksamen.

Sjå omtale av Bachelorstudiet i historie.

Ingen.

SA536:
Ei skriftleg oppgåve til mappe med munnleg etterprøving.

Oppgåva må vera sensurert med ein førebels greidd karakter for at studenten skal kunne gå opp til munnleg etterprøving. Endeleg karakter vert gitt etter munnleg etterprøving.
Ved ny eksamen på grunn av stryk eller forbetring av karakter skal omarbeidd tekst leverast inn.

Pensum:

Seip, Jens Arup (1963): Fra embetsmannsstat til ettpartistat.

Furre, Berge: Norsk historie 1914-2000 (2000): Industrisamfunnet – frå vokstervisse til framtidstvil. Det Norske Samlaget, side 119-367.

Lundestad, Geir: Øst, Vest, Nord, Sør. Hovudlinjer i internasjonal politikk etter 1945 (2000 utgåva) Heile boka med unnatak av kapitla 9 og 10.

Claes, Dag Harald & Førland, Tor Egil (2004): Europeisk integrasjon.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag. Kapittel 4,5,6,7 og 10

Heidar, Knut og Saglie, Jo (2002 ): Hva skjer med partiene? Kapittel 2

G.O. 261007

Ingen.

Målet er todelt. Emnet skal delvis gi studenten innsikt i korleis oppfatningar om barndom og ungdom har endra seg over tid, og delvis utvikle ei kritisk forståing av synet på endringane som eit resultat av skiftande ”sosiale konstruksjonar”.

Kurset er lagt opp med utgangspunkt i Phillipe Aries si bok Barndommens historie. Del 1 handlar om boka sitt innhald og diskusjonen av den, og gir i tillegg ei innføring i omgrepet om "sosial konstruksjon". Del 2 fokuserer på førestellingar om barn og ungdom frå tre forskjellige epokar: gresk-romersk oldtid, europeisk mellomalder og den moderne perioden.

Undervisninga består av førelesingar, lærarstyrte oppgåveseminar og tilbod om individuell rettleiing.

Studenten skriv ei oppgåve på om lag 3000 ord. Kvar student har rett på 45 minutt samanhengjande individuell rettleiing på fullstendig utkast til oppgåve.

Ingen.

SA537 001 Individuell skriftleg oppgåve, vekting 67%.
SA537 002 Fleirvalstest, vekting 33%.
Dersom ein stryk i ein av delane og går opp til ny eksamen meir enn eitt år etter avlagt eksamen, må ein ta opp att heile eksamen.

Pensumet består av litteraturen under, d.v.s. tre bøker (to av dei i utdrag) og to

kompendium. Pensumlitteraturen kan kjøpast frå Fjordbok og er på litt over 1000

sider.

Litteratur som er markert med teksten ”Også tilgjengeleg i norsk arbeidsomsetjing” kan

formidlast i norskspråkleg versjon til den som måtte ønskje det i løpet av kurset.

Kompendielitteraturen er organisert etter planlagd undervisningsprogresjon. Kompendia

kan kjøpast frå og med månadsskiftet februar/mars, bøkene frå årsskiftet (07/08).

Bøker:

Ariès, Philippe (2003)/(1960): B arndommens historie. Pensumtjeneste, s. 39-266.

Harlow og Lawrence (2004): Growing Up and Growing Old in Ancient Rome: A Life

Course Approach. Routledge, s. 1- 92.

Orme, Nicholas (2001): Medieval Childeren. Yale University Press, s.1-28, 43-128, 238-272 og 306- 341.

Kompendiumlitteratur (i alfabetisk rekkefølgje):

Archard, D. (1995): Children. Rights & Childhood. Routledge, s. 29-82. [Også tilgjengeleg i norsk arbeidsomsetjing]

Bagge, S. (2005): Mennesket i middelalderens Norge. Tanker, tro og holdninger 1000-1300. Aschehoug, s. 13-17.

Becker, L.C. (1998): “Stoic Children”. I Susan M. Turner og Gareth B. Matthews (eds.), The Philosophers Child. Critical Essays in the Western Tradition. University of Rochester Press, s. 45 - 57. [Også tilgjengeleg i norsk arbeidsomsetjing]

Brembeck, H.; Johansson, B.; Kampmann, J. (2004): ”Introduction”. I Helene Brembeck, Barbro Johansson and Jan Kampmann (eds.), Beyond the Competent Child, Roskilde University Press, s. 7-26.

Burr, R. og Montgomery, H. (2002): “Childeren and rights.” I Rachel Burr og

Heather Montgomery, Understanding Childhood - an interdisciplinary

account. Open University Press, s. 137-59 (utdrag).

Christensen, Pia (2000): “Childhood and the Construction of the Vulnerable Body“ (utdrag). I Alan Prout, The Body, Childhood and Society. London: Macmillan. s. 38-44. [Også tilgjengeleg i norsk arbeidsomsetjing]

Cunningham, H. (1996)/(1995): Barn og barndom. Fra middelalder til moderne tid. Ad Notam, Gyldendal, s. 83-97 og 155-193.

Ellegaard, T. (2004): ”Self-Governance and Incompetence: Teachers’ Construction of ”the Competent Child”. I Helene Brembeck, Barbro Johansson and Jan Kampmann (eds.), Beyond the Competent Child, Roskilde University Press, s. 177-197.

Hacking, I. (2004)/(1999) ”Varför fråga vad?” I Social konstruktion av vad?

Thales, s. 13-53.

Hallden, G (2007): Den moderna barndomen och barns vardagsliv. Carlssons

Bokförlag, s, 25-41 og 174 -183.

Holter, Ø.G. (1994): ”Når alder blir kjønn – Om intimitet og pederasti i

antikkens samfunnsliv”.olter I Øivind Anderesen og Tommas Hägg (red.), I

skyggen av Akropolis, Det norske instituttet i Athen, 1994, s. 255-286.

Højlund, S. (2000): ”Konstruktion af barndomsbegrebet: Nogle overvejelser”. I

Barn. No. 1, 2000, s. 77-87.

James, A., Jenks, C., Prout, A. (1999): Den teoretiske barndom. Gyldendal (dansk), s. 35-43.

Karlson, L. (2003): ”Likaställd dialog med barnen.” I I Efter barndommens død? Tidsskrift for børne- & ungdomskultur. 2003. s. 157-171.

Klejwegt, M (1991): Ancient Youth. J.C. Gleiben Publisher, s. 1-3.

Larsson, IngBeth (2001): ”Barns sexualitet och sexuella beteende”. Socialstyrelsen (s. 1-41)

<http://www.eniro.se/query?hpp=&ax=&search_word=%2Bingbeth+%2Bsexualitet&what=web_local>

Lee, N. (2001): ”Defining the dependent child”. I Nick Lee, Childhood and society. Growing up in an age of uncertainty. Open University Press, s. 21-36.

Lindén, H (2004): “Barns rettigheter – en realiserbar intensjon?” Tidsskrift for

Velferdsforskning, Årg. 7, Nr 4., s. 196-212.

Mæle, Ingvar Brandvik (2002): ”Den antikke by”. I J. Christian Meyer med T.

Bekker Nielsen og I. Brandvik Mæhle, Antikkens historie. Høvdingdømme,

bystat, imperium. Cappelen akademisk forlag, s. 202-241.

Olesen, J. (2003): ”Børn, forbrug og mobiltelefoner: Den sociale konstruktion av behover for mobiltelefiner blant børn”. I Efter barndommens død? Tidsskrift for børne- & ungdomskultur. 2003. s. 71-87.

Platon (1988): Symposion ( Drikkegildet i Athen). I Platon. Samlede verker IV. Vidarforlaget, s. 136-142.

Platon (1999): “Charmides”. I Platon. Samlede verker II. Vidarforlagets kulturbibliotek, s. 15-18.

Platon, ”Faidros”. I Platon. Samlede verker IV. Vidarforlaget, s. 187-246.

Ravnå, P.-B. (2006): Gresk og romers politisk historie. Cappelen, s. 31-51.

Rawson, B. (2005): “Education”. I Beryl Rawson, Children and Childhood in Roman Italy. Oxford University Press, s. 146-210. [Også tilgjengeleg i norsk arbeidsomsetjing]

Rogers, W.S. (2002): “What is a child” (utdrag). I Rachel Burr og Heather Montgomery, Understanding Childhood - an interdisciplinary account. Open University Press, s. 19-29 (utdrag).

Storebø, O. “Kjelder, livsfasar og historiske epokar”. Notat. Hisf, 2008.

Strange, W.A. (1996): Children in the Gospels. I Children in the Early Church. Children in the Ancient World, the New Testament and the Early Church. s. 38-66.

Wilson, Adrian (1980): “The Infancy of the History og Childhood: An Appraisal

of Philippe “Ariès. I Histroy and Theory. Vol. 19 istory and TheoryHhh

, No. 2, s. 132-153.

Wyn, J. og White, R. (1997): The concept of Youth. I Johanna Wyn og Rob White, Rethinking Youth. Sage, s. 9-25.

Øhra, M. (1997): ”Barndom i bystaten Athen”. I Øhra, Den kulturelle

konstruksjon av barndommen. UiO, s. 31-47.

<http://www-lu.hive.no/ansatte/moh/documents/Hovedoppgave_001.pdf>

G.O. 180208

Emnet byggjer på Samtidshistorie I SA536 og er berre ope for studentar som har teke dette emnet.

Saman med Samtidshistorie I skal studentane her tilegne seg større kunnskap i norsk historie og verdshistorie i tidbolken etter 1945

I dette emnet skal studentane få djupare innsikt i sentrale hendingar og prosessar i norsk og internasjonal historie, og det blir lagt vekt på metodiske/kjeldekritiske utfordringar under gjennomgåinga av dei ulike emneområda.

Aktuelle emne kan vere:

Noreg og den europeiske integrasjonen. Frå Kald Krig til Kampen mot Terror. Ulike historikars perspektiv på sentrale emne i samtidshistoria. Samanbrotet av Sovjetunionen og Det nye Aust-Europa og EU. Nasjonale og etniske konfliktområde. Religiøse fundamentalisme.

Denne modulen vil i hovudsak bli gjennomført med veksling mellom førelesing og individuell oppgåveskriving i tillegg til noko seminarundervisning og gruppearbeid.

Studentane skal skrive ei oppgåve til mappe som skal kommenterast av faglærar. Denne oppgåva blir også den einaste delen av sluttvurdering/eksamen.

Saman med Samtidshistorie I dannar dette emnet ein god basis for studieopphald i 5. semester ved anten Augustana College i USA, Tartu Universitet i Estland eller Växjö Universitet i Sverige.

Ingen

Ei innleveringsoppgåve til mappe. Greidd/ikkje greidd.

Ved stryk skal omarbeidd oppgåve innleverast. Ved forbetring av karakter må ny oppgåve løysast.

Bøker:

Lundestad, Geir: Øst – Vest- Nord- Sør (200) Kap.9 og 10

Tjelmeland, Hallvard: Den kalde krigen. Det Norske Samlaget. 2006

Bok på 135 sider.

Furre, Berge: ”Utanrikspolitikk – nye vegar i ukjent lende” Henta frå Norsk historie 1914-2000

Kompendium:

Leira, Halvard: Norsk utenrikspolitikk 1905 – 2005. Folkestyre og fredsengasjement. (2005)

Østerud, Øyvind: Makt og demokrati i et lite land. (2004)

Lodgaard, Sverre: Ny norsk politikk i nord. (2005)

Ulriksen, Ståle: Forsvaret i en brytningstid. (2006)

Leira, Halvard: Noreg – en fredsnasjon? (2007)

Waage, Hilde Henriksen: ”Peacemaking is a Risky Business” Norway’s Role in thePeace Process in the Middle East, 1993-96. (2004) (Utdrag)

Tvedt, Terje: Det nasjonale godhetsregimet. Om utviklingshjelp, fredspolitikk og det norske samfunn. (2004)

Vogt, Kari: Hva er politisk islam? Artikkel i boka Islamistisk terrorisme.

Hellestveit, Cecilie: ”Jihad-doktrinen og politisk vold”

Tjelmeland, Hallvard : Frå Norsk innvandringshistorie. Bind 3. I GLOBALISERINGENS TID 1940-2000. (2003) Kap. 4: Møtet med det framande – vegen fram mot lov om innvandringsstopp i 1975.

Brochmann, Grete: Frå Norsk innvandringshistorie. Bind 3. I GLOBALISERINGENS TID 1940-2000. (2003) Kap. 17. Det flerkulturelle Norge.

Kjeldstadli, Knut: Frå Norsk innvandringshistorie. Bind 3. I GLOBALISERINGENS TID 1940-2000. (2003) Avslutning. 1100 år innvandring.

Lund-rapporten: Dokument nr. 15. Rapport til Stortinget frå kommisjonen som ble nedsatt av Stortinget for å granske påstander om ulovlig overvåkning av norske borgere. Samandrag og avslutning.

Cold War International History Project: (1997) Ymse primærkjelder og litteratur om rollane til stormaktene i Vietnam og Afghanistan.

G.O. 171207

Ingen.

Siktemålet er å skjerpe den kritiske sansen til studentane gjennom ei brei filosofisk innføring i akademisk tenking.

Del 1: Filosofihistorie. I denne delen blir studenten introdusert til eldre og nyare filosofiske oppfatningar om kunnskap, kunst og samfunn.

Del 2: Vitskapsfilosofi. I denne delen lærer studenten vitskapsfilosofi med særleg vekt på humanvitskaplege emne.

Undervisninga blir gitt som førelesingar og gjennomgang av oppgåver.

Ingen.

SA545 4 timar skuleeksamen der oppgåver frå begge disiplinane tel likt.

Filosofihistorie:
Lars Svendsen og Simo Säätelä (2004) Det sanne, det gode, det skjønne. Universitetsforlaget. (Utdrag)
Petter Nafstad (2006) To samfunnsvitenskapelige lesestykker (kompendium).

Vitskapsfilosofi:
Nils Gilje og Harald Grimen (1995) Samfunnsvitenskapens forutsetninger. Universitetsforlaget. (Utdrag)

Med atterhald om mindre tillegg/endringar.
110506

Ingen.

Emnet skal gjere studentane kjende med samfunnsfaga si historie, med særleg vekt på sosiologi og historiefaget. Det skal gje ei innføring i sentrale samfunnsvitskaplege omgrep, metodar og tenkemåtar og formidle kunnskap om dei ulike disiplinane sine særtrekk og fellestrekk.

Det vert gjeve ei innføring i framvekst og utvikling innan samfunnsvitskapane fram til i dag, med vekt på klassiske tema og sentrale omgrep i faga. Ulike metodar og modellar som samfunnsforskarar nyttar eller føreset i forskinga si vert også introdusert. Emnet tek slik opp bestemte grunnlagsproblem som er felles for samfunnsvitskapane, samstundes som det søkjer å vise korleis dei ulike disiplinane historisk er blitt avgrensa frå kvarandre – med hovudvekt på utviklinga innan dei to disiplinane sosiologi og historie.

Førelesingar og gruppeundervisning.

Ingen.

SA570 4 t skriftleg skuleeksamen.

Grimen Harald: Samfunnsvitenskaplige tenkemåter. Universitetsforlaget (kapittel ikkje avklart, men det meste av boka vil vere pensum)

Krogh Thomas m.fl.: Historie, forståelse og fortolkning. Gyldendal (kapittel ikkje avklart, men det meste av boka vil vere pensum)

Samla i kompendium:

Tollefsen, T. m.fl. ”Overgangen fra mythos til logos” Frå Tenkerer og ideer. Gyldendal, 1999, s. 22-26.

Gordon, S. ”The rise of the Age of Science”. Frå The History and Philosophy of Social Science. Routledge, 1993, s 16-33.

Wallerstein, I.: “Samfunnsvitenskapenes historiske konstruksjon, fra syttenhundretallet til 1945”. Frå Wallerstein m.fl. Åpne samfunnsvitenskapene. Spartacus, 1997, s. 10-33.

Stanford, M.: ”History, Philosophy and the Social Sciences”. Frå An Introduction to the Philosophy of History.Blackwell, 1998, s. 20-50.

Engelstad, F.: “Kunnskap, makt og normer i samfunnsvitenskapene”. Frå Knut W Ruyter(red) Forskningsetikk. Beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn. Gyldendal, 2003, s. 215-242.

Bøe, Jan: ”Vitenskapsfaget historie”. Frå Faget om fortida. Universitetsforlaget, 1995, s. 15-29.

Hobsbawn, E.: ”What can History Tell Us about Contemporary Society”. Frå On History. The New Press, 1997, s.24-37.

Hellesnes, J.: “Kunsten å forstå heksebrennarane – eller om mentalitetsgranskinga og relativismeproblemet”. Frå Hermeneutikk og kultur. Det Norske Samlaget, 1988, s. 66-82.

Med atterhald om mindre endringar.
110506

Ingen.

Studentane skal gjennom studiet tileigne seg grunnleggande kunnskap om sentrale sosiologiske perspektiv, og forstå og nyttiggjere seg av desse teoriane sin relevans for studiet av sosialisering og ungdomstida som livsfase.

Emnet skal formidla ei forståing av sosiologiske perspektiv frå klassiske sosiologiske teoritradisjonar til nyare sosiologisk teori. Studentane får ei innføring i tradisjonell makro-sosiologi med vekt på relasjonane mellom sentrale sosiale institusjonar, og ei innføring i meir mikro-sosiologiske perspektiv på sosial samhandling og sosialisering. Vidare gjev emnet ein introduksjon til nyare samfunnsvitskaplege teoriar og diskusjonar om aukande individualisering og kulturell frisetjing. Studentane får også ei innføring i didaktiske problemstillingar i form av tematisering av sosiologien si historie, grunnproblem, arbeidsmåtar og samfunnsmessige funksjon.

Undervisninga vil veksle mellom førelesingar og seminarundervisning. Faglærar vil leie seminar knytt til skriftleg arbeid til mappe, og gi individuell rettleiing.

Ingen.

SA582 Eit individuelt skriftleg arbeid lagt i mappe.
Vurdering av mappe med munnleg etterprøving. Det skriftlege arbeidet må vera sensurert med ein førebels greidd karakter for at studenten skal kunne gå opp til munnleg etterprøving. Ved ny eksamen på grunn av stryk eller forbetring av karakter på mappa må ny oppgåve løysast.

*Broady, D, og M. Palme (1989): "Pierre Bourdieus Kultursociologi". I Thuen, H og S. Vaage: Oppdragelse til det moderne. Universitetsforlaget.
*Broady, D, og M. Palme (1989): "Pierre Bourdieus utbildingssociologi". I Thuen, H. og S. Vaage: Oppdragelse til det moderne. Universitetsforlaget.
*Broady, D. (1990): Sosiologi og epistemologi: om Pierre Bourdieus forfatterskap ( utdrag). HLS-Forlag.
*Cuff E.C., W.W. Sharrock og D.W. Francis (1998): Perspectives in Sociology (Part One). Routledge.
*France, A. (2007): "The making of modern youth". Kap. 1 i Understanding Youth in Late Modernity. Open University Press.
Giddens, A.(2003): Modernitet og selvidentitet. Hans Reitzels Forlag.
Goffman, E.(1992): Vårt rollespill til daglig. Pax Forlag A/S. (s.11-119 og 173-210)
Martinussen, W. (2001): Samfunnsliv. Innføring i sosiologiske tenkemåter. Universitetsforlaget.
*Vaage, S. (red.) (1998): Å ta andres perspektiv. Abstrakt forlag AS. s. 131-138 og 203-243.
*Ve, Hildur (1992): "Sosiologi og forståelse av kjønn". I Taksdal, A. (red): Forståelser av kjønn. Ad Notam Gyldendal AS.
*Ziehe, T.: Ambivalenser og mangfoldighed (1989). Politisk revy. S. 11-36.
*Østerberg, D. (1995): "Innledningen til distinksjonen". I Bourdieu, P.: Distinksjonen. Pax forlag.
Aagre, W. (2003): Ungdomskunnskap. Hverdagslivets kulturelle former. Fagbokforlaget.

*Litteratur merka med stjerne er trykt opp i kompendium som ein får kjøpt i Kompendieutsalet (Foss).

Tilrådd tilleggslitteratur:
Korsnes, Andersen og Brante (red.): Sosiologisk Leksikon. Universitetsforlaget 1997.
Goffman, E.: Vårt rollespill til daglig. Pax Forlag A/S 1992. (s.120 -172)
Østerberg, D: Sosiologiens nøkkelbegreper. Cappelen 2003

Vi tek atterhald om endringar.

200807 GO

Ingen, men ein tilrår at ein frå før har teke grunnleggjande sosiologiske og/ eller historiske emne, eller at ein har gjennomført grunnleggjande emne i ei samfunnsfagleg profesjonsutdanning.

Studentane skal oppnå kunnskap om korleis den menneskelege kroppen er og har vore gjenstand for samfunnsmessig engasjement gjennom ulike former for ideologi, kontroll, ekspertise og politikk. Etter kurset skal studentane kunne bruke desse perspektiva til analyse av kroppsoppfatningar i fortid og samtid. Dei skal opparbeide innsikt i måten kroppen er vevd inn i og konstruert gjennom samfunn og kultur.

Emnet tek opp sentrale sosiologiske og kulturhistoriske perspektiv på forminga av kroppsbilete i Vesten. Ei viktig tilnærming i emnet er at kunnskap om kroppen kan leggje grunnleggjande rammer for kva type sosial orden ein har i samfunnet. Til dømes er moderne medisinsk kunnskap og andre former for profesjonell kunnskap om menneskekroppen ein føresetnad for opparbeidinga av moderne velferdstilbod, helsestell og sosial kontroll. Emnet rettar søkjelyset mot samfunnsmessige institusjonar og prosessar som både direkte og indirekte har endra forståinga av menneskekroppen. I tillegg vil det løfte fram kva konsekvensar desse prosessane kan ha i høve individuell sjølvforståing og politiske maktforhold. Emnet nærmar seg dette temaet med utgangspunkt i historisk og sosiologisk analyse.

Forelesingar og lærarstyrte seminar.

Ingen.

SA585 002 Ei oppgåve til mappe. Vekting 50%.
SA585 001 4 timar skuleeksamen. Vekting 50%.

Ved stryk tek ein opp att den delen ein stryk i. Ved ny eksamen på grunn av stryk eller forbetring av karakter på mappe må ny oppgåve løysast.

Samla pensum: 1024 sider.

Grunnbok:

Shilling, C. (2003): The Body and Social Theory. London: SAGE Publications. 211 sider.

Del I:

* Boltanski L.:”The left after May 1968 and the longing for total revolution”. I Thesis Eleven nr. 69. SAGE 2002. 20 sider (1 – 20).

* Bourdieu, P.: ”Kroppens sosiale persepsjon” I Sosiologi i dag 3/ 1990. 9 sider (3 – 11).

* Elias, N.(1994): The Civilizing Process. Massachusetts: Blackwell Publishers. 116 sider (443 – 524 og 105 – 138).

* Elias, N.: “Civilization and Psychosomatics” I Fraser, M. og Greco, M. (2005): The Body. A Reader. London: Routledge. 4 sider (96 – 99).

Foucault, M (1977): Overvåkning og straff. Det moderne fengsels historie. Oslo: Gyldendal. 207 sider (7 – 201 og 261 - 273).

* Frykman, J. og Löfgren, O. (1994): Det kultiverte mennesket. Oslo: Pax Forlag. 52 sider (136 – 147 og 185 – 224).

* Måseide, P.: “Natur og kultur. Spenningsfeltet mellom ei objektivistisk og ei relativistisk forståing av kropp, sjukdom og helse”. I Alvsvåg, H., Anderssen, N., Gjengedal, E. og Råheim, M. (red. 1997): Kunnskap, kropp og kultur. Helsefaglige grunnlagsproblemer. Oslo: Ad Notam Gyldendal AS. 33 sider (62 – 94).

* Solheim, J.: ”Det moderne arbeidets kjønnssymbolikk”. I Hodne, B. og Sæbøe, R. (red. 2003): Kulturforskning. Oslo: Universitetsforlaget. 11 sider (76 – 86).

Del II:

* Andersson, U. ”Det gränslöst feminina. Kvinnliga kroppar och seksualiteter i rättslig hantering av våldtäkt” I Lövkrona, I. (red. 2001): Mord, misshandel och sexuella övergrepp. Historiska och kulturella perspektiv på kön och våld. Lund: Nordic Academic Press. 20 sider (168 – 187).

* Badinter, E.: “Hvad er en mand?” I Badinter, E. (1994): XY – eller: Hvad er en mand? Nørhaven: Tiderne Skifter. 26 sider (11 – 36).

* Featherstone, M.: ”The Body in Consumer Culture”. I Featherstone, M., Hepworth, M. og Turner, B. (1991): The Body. Social Process and Cultural Theory. London: SAGE. 27 sider (170 – 196).

* Giddens, A. (1994): Intimitetens forandring. Seksualitet, kærlighed og erotikk i det moderne samfund. København: Hans Reitzels Forlag. 47 sider (9 – 55)

Goffman, E.: ”Where the action is”. I Goffman, E.(1967): Interaction Ritual. New York: Pantheon Books. 122 sider (149 – 270).

* Kraft, S.: ””No pain, no gain””. Kroppsmodifikasjon som religiøs praksis.” I Børtnes, J., Kraft, S. og Mikaelsson, L. (red. 2004): Kampen om kroppen. Kulturanalytiske blikk på kropp, helse, kjønn og seksualitet. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 21 sider (301 – 321).

* Lande, B.: ”Breathing like a soldier: culture incarnate.” I Shilling, C. (red. 2007): Embodying Sociology: Retrospect, Progress and Prospects. Malden: Blackwell Publishing. 14 sider (95 – 108).

* Merleau-Ponty, M.: ”The Experience of the Body and Classical Psychology”. I Fraser, M. og Greco, M. (2005): The Body. A Reader. London: Routledge. 3 sider (52 – 54).

* Meurling, B.: ”Melon och gurka. Berättelser om självsvält”. I Zackariasson, M. og Meurling, B. (red. 2006): Nytänkande och eftertankar. Kön, kulturella förestellningar och livsvillkor. Et urval artiklar från STRAS-projektet. Uppsala: Etnolore 2006. 19 sider (70 – 87).

* Sassatelli, R.: ”The Commercialization of Discipline. Keep-fit culture and its values”. I Fraser, M. og Greco, M. (2005): The Body. A Reader. London: Routledge. 5 sider (283 – 287).

* Skårderud, F.: ”Den magiske kroppen – kroppsmetaforer i anorexia nervosa”. I Børtnes, J., Kraft, S. og Mikaelsson, L. (red. 2004): Kampen om kroppen. Kulturanalytiske blikk på kropp, helse, kjønn og seksualitet. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 20 sider (323 – 342).

* Strandbu, Å. (2005): ”Uforenlige kroppskulturer? Minoritetsjenters tilpasning, refleksivitet og overskridelse”. Tidsskrift for ungdomsforskning 5 (1). 24 sider (27 – 50).

* Willis, P.: “Masculinity and factory labour”. I Willis, P. og Clarke, J. (1979): Working Class Culture. Hutchinson. (Henta frå opptrykk i Alexander, J. og Seidman, S.(1990): Culture and Society. Contemporary debates. New York: Cambridge 1990) 13 sider (183 – 195).

Litteratur merka med stjerne *, blir trykt opp i kompendium for sal hos Fjordbok (Stadionbygget).

Tilrådd litteratur:

Foucault, M. (1999): Seksualitetens historie I. Viten til vilje. Pax forlag.

Fraser, M. og Greco, M. (2005): The Body. A Reader. London: Routledge.

Vi tek atterhald om endringar.
G.O. 201107

Ingen, men ein tilrår at ein frå før har teke SA582 Sosiologiske perspektiv.

Studiet skal gi innsikt i forholdet mellom arbeid, fritid og konsum, slik dette kjem fram i nyare studiar av det moderne samfunnet. Emnet skal gi studentane ei djupare forståing av ulike samfunnsdiagnosar som dei har blitt introdusert for i tidlegare sosiologiemne, men også auke medvitet om den samfunnsmessige betydninga av arbeid.

Studiet tek opp kva tyding arbeid har for unge menneske i det seinmoderne samfunnet. Hypotesar om, og skildringar av endringar i den vestlege høgmoderne økonomien blir introdusert og sett i relasjon til meir konkrete empiriske studiar av dei unge sine fortolkingar av arbeid og konsum. Emnet tek sikte på å gi innhald til omgrepa om risiko, individualisering, sjølvrealisering og globalisering, og å kritisk drøfte desse. Særskilt interessant er koplinga mellom arbeid og utdanning, forbruk og fritid, og analysen av korleis dei unge meiningsfullt balanserer desse livsområda.

Førelesingar og gruppeundervisning.

Ingen.

SO550 4 timar skriftleg skuleeksamen .

Bøker:

Bauman, Z. (2000): Savnet fellesskap. Oslo. Cappelens akademiske forlag (215 sider)

Bauman, Z. (2002): Arbejde, forbrukerisme og de nye fattige. København. Hans Reitzels forlag. (133 sider)

Beck, U. (2004): Risiko Samfunnet. København: Hans Reitzels Forlag. Side 117-247 (130 sider)

Artiklar i kompendium (kopisamling):

Baethge, Martin (1994) “Arbejde og identitet hos unge.” I Arbejde & Subjektivitet. Roskilde: EVU-rapport nr 26/94. S 227-248. (23 s).

Bauman, Zygmunt (2000) Flytende modernitet. Kap 2. (37 s)

Seljestad, Lars Ove: (1997) Arbeidsløyse som resurs. Oslo: Samlaget. Kap. 1,4, 5, 8. (49 sider)

Seljestad, Lars Ove (2003) "Frisatt eller forankra" SosiologiNytt 2/2003 s 7-18. (12 sider)

Med atterhald om endringar.