Førskulelærarutdanning, deltid med vekt på natur og uteaktivitet (2007-2011)

Studieplanen byggjer på Rammeplan for førskulelærarutdanninga med forskrift fastsett 3. april 2003 av Utdannings- og forskingsdepartementet med heimel i Lov om universitet og høgskolar av 01. januar 2003. Studieplanen er vedteken av styret for Høgskulen i Sogn og Fjordane 2003. Revidert utgåve for deltidsutdanninga er vedteken av dekan ved Avdeling for lærarutdanning 28.06.2007

Rammeplan for Førskulelærarutdanninga 2003 peikar på at læringsarbeidet i yrkesutdanninga skjer på tre arenaer:
1. Praksisfeltet som læringsarena
2. Fagstudiet som læringsarena
3. Samhandling, utforsking og refleksjon som læringsarena

Førskulelærarstudentane skal i studiet tileigne seg kunnskapar, ferdigheiter og haldningar som kan leggje grunnlag for personleg vekst og danning, og fungere som reiskap i yrkesutøvinga.

Utdanninga skal vere yrkesretta, og med det forstår vi at

• profesjonsaspektet er tydeleg i alle delar av studiet
• rammeplan for barnehagen er ein integrert del i utdanninga
• utdanninga samhandlar nært med praksisfeltet
• studiet byggjer på erfaringar frå barnehagefeltet
• faga i studiet må vere ein støtte for heilskapen
• utvikling av refleksjons- endrings- og leiarkompetanse blir vektlagt

Personar med generell studiekompetanse og søkjarar med realkompetanse som ynskjer å arbeide med barn i barnehagen og elevar første året i grunnskulen.

Opptakskrav til førskulelærarutdanninga er generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Førskulelærarutdanninga omfattar ein obligatorisk del på 150 studiepoeng og ein valfri del på 30 studiepoeng. Praksisopplæringa med eit omfang tilsvarande 20 arbeidsveker er integrert i studieeiningane.

Den obligatoriske delen av utdanninga. Studiepoengsfordelinga syner arbeidsmengde per år.

Pedagogikk 45 sp:

• 1. studieår: 18 sp.
• 2. studieår: 13,5 sp.
• 3. studieår: 3,5 sp.
• 4. studieår: 7 sp.

Norsk 15 sp:

• 2. studieår: 15

Matematikk 10 sp:

• 3. studieår: 10 sp

Estetiske fag 30 sp:

• 1. studieår: 7.5 sp Musikk
• 1. studieår: 7.5 sp Drama
• 2. studieår: 7.5 sp Forming/kunst og handverk
• 3. studieår: 7.5 sp Tverrfaglege arbeidsområde i drama, musikk og forming/kunst og handverk

Fysisk fostring 12 stp

• 1. studieår: 12 sp

Kristendoms-, religions- og livssynskunnskp (KRL) 12 sp

• 3. studieår: 12 stp

Naturfag med miljølære 13 sp

• 2. studieår: 13 sp

Samfunnsfag 13 sp

• 3. studieår: 4 sp
• 4. studieår: 9 sp

Den valfrie delen av studiet:

• Fordjupingseining, 30 studiepoeng utefag, inkludert bacheloroppgåve 15 studiepoeng. Det er utarbeidd eigen plan for bacheloroppgåva. Kva fordjuping som vert i gangsett blir bestemt i samråd med studentane.

Fellestema på tvers av faga i utdanninga:

• Oppstartsperiode. Ansvarsfag: pedagogikk, drama, fysisk fostring, musikk.
• Innføring i pedagogisk støttesystem, arbeid med tekst på skjerm og informasjonshenting. Ansvarsfag: Pedagogikk vil saman med biblioteket ha eit hovudansvar for dette.
• Emne som blir undervist på tvers av fag:
  • Barnehagen sitt samfunnsmandat. Ansvarsfag: Samfunnsfag og pedagogikk.
  • Barn med behov for særskild hjelp og støtte. Ansvarsfag: Pedagogikk.
  • Barn i sorg og krise. Ansvarsfag: Pedagogikk og KRL.
  • Mobbing. Ansvarsfag: Pedagogikk.
  • IKT/digitale verktøy i pedagogisk arbeid i barnehagen. Ansvarsfag: Samfunnsfag, pedagogikk, norsk og matematikk.
  • Overgangen frå barnehage til skule og opplæringa det første året i grunnskulen. Ansvarsfag: pedagogikk, norsk og matematikk.
  • Likestilling og likeverd i barnehagen. Ansvar: Pedagogikk og samfunnsfag.
  • Fleirkulturelle perspektiv og internasjonalt arbeid. Ansvar: KRL, pedagogikk og samfunnsfag.
  • Førskulelæraren som kulturformidlar: Ansvar, drama, musikk og forming/kunst og handverk.
  • Førstehjelpskurs. Ansvar: Naturfag og fysisk fostring.

Ansvarsoppgåver på tvers av fag/emne::

• Studiestrategi/teknikk
• Oppfølging av den einskilde student er ei samarbeidsoppgåve for alle fag i utdanninga, men hovudansvaret er lagt til kontaktlærarar
• Leggje til rette for gode gruppeprosessar
• Bruk av IKT/digitale verktøy

Læringsformene i studiet skal fremje:

• utvikling av førskulelærarkvalifikasjonar gjennom allsidig pedagogisk arbeid og gjennomgåande vektlegging av leik og læring
• utvikling av førskulelærarautoritet slik at ein kan utøve skjøn, dømekraft, handlekraft og praktisk dugleik
• evne til kritisk tenking, sjølvrefleksjon og refleksjon retta mot historiske og kulturelle aspekt i utdanning og framtidig yrke
• studenten sin kompetanse til aktiv kunnskapssøking og kritisk gransking av kjelder til kunnskap
• utvikling av munnleg og skriftleg analytisk framstillingsevne
• utvikling av kreativ og musisk kompetanse

I førskulelærarutdanninga i HSF skal studentane, dersom det praktisk og organisatorisk let seg gjennomføre, møte studentaktive læringsformer som:

• problembasert læring
• arbeid i basisgruppe/grupper
• prosjektarbeid
• IKT som verktøy
• ulike presentasjonsformer m.m.
• faglege drøftingsforum

Læringsformene og vurderingsordningane skal ivareta eit heilskapleg perspektiv på utdanninga. Emneplanane for fag viser korleis ein nyttar ulike lærings- og vurderingsformer gjennom heile studiet.

Gjennom studiet skal studenten ha oppnådd kompetanse innafor følgjande område:

Fagleg kompetanse

Studenten har kunnskap om:

• barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn og
• teoriar og arbeidsformer innanfor og på tvers av fag

Didaktisk kompetanse

Studenten kan:

• leggje til rette for leik og læring
• vurdere, planleggje og gjennomføre tilpassa opplæring for barn med og utan særskilde behov, og evne til å setje i verk førebyggjande tiltak

Sosial kompetanse

• Studenten har grunnleggjande kunnskapar og ferdigheiter i leiing, samarbeid og pedagogisk rettleiing
• Studenten forstår verdien av kva eit omsorgs- og læringsmiljø prega av samspel har å seie for varme, kreativitet, glede og humor og oppleving av meistring for alle
• Studenten viser evne til nært samarbeid mellom barnehage, heim og andre samarbeidspartnarar

Endrings- og utviklingskompetanse

Studenten har evne til:

• å vurdere organisasjonsutvikling og samfunnsendringar som har mykje å seie for barnehagen
• å initiere og takle endringar og til å kunne prege utviklinga i barnehagen

Yrkesetisk kompetanse

Studenten har evne til å reflektere over:

• verdigrunnlaget for barnehagen og skulen
• eigne verdiar, haldningar og veremåte
• Etiske utfordringar i yrket

Leiingskompetanse

• Studenten kan leie barnehageverksemda

Praksisopplæringa er ein unik læringsarena for førskulelærarstudentane. Førskulelærarutdanninga har som primæroppgåve å skape forståing og innsikt hjå førskulelærarstudenten i kva det vil seie å vere kompetent i møtet med barn i barnehagen og elevar i første skuleår. Faglærarar, praksisrettleiarar, studentar og praksisbarnehagar har saman ansvar for å planleggje, gjennomføre og bearbeide praksiserfaringane, og samarbeide om å utvikle ein heilskapleg førskulelærarkompetanse.

Mål
I praksis skal studentane bli kjende med dei utfordringane og det kravet som blir stilt til ein førskulelærar. Dei skal samhandle med barn og grupper av barn i ulik alder, med ulik bakgrunn og føresetnader og få erfaring med å vere leiar for barn og vaksne.

Praksisopplæringa skal leggjast opp slik at studentane

• får innsikt i allsidig pedagogisk arbeid, med hovudvekt på leik og læring hos barn
• får samhandle med barn einskildvis og i grupper og får innsikt i barnehagen og grunnskolen som viktige læringsarenaer
• får innsikt i fleirkulturelle utfordringar i høve til barn og familiar
• får innsikt i korleis barnehagen kan førebyggje problem og gi hjelp til barn med særskilde behov
• analyserer praksiserfaringar i lys av teori, rammeplanen for barnehagen og prioriteringar og satsingar innanfor barnehagen oppgåvene styraren har, og i samarbeidet med foreldre/føresette og andre samarbeidspartnarar
• utvidar refleksjonsgrunnlaget frå personleg meistring til å omfatte pedagogisk fellesskap og historiske, kulturelle og politiske fenomen knytte til barnehagen som samfunnsinstitusjon
• møter praksisfeltet som arena for utforsking og refleksjon og innhenting av kunnskap
• får innsikt i og erfaring med pedagogisk leiing

Organisering, omfang og innhald i praksis

Praksis inngår i alle fag i utdanninga og har eit samla omfang på 20 veker. Praksisgjennomføringa er i hovudsak knytt til arbeid i barnehage, men om lag to av vekene er i 1. klasse i grunnskulen.

*Praksis i fordjupingsfaga vert gjennomført i praksisinstitusjonar som er godkjent av HSF i samsvar med retningsliner for det einskilde studiet

• Praksisgjennomføringa går i hovudsak øre seg i praksisinstitusjonar i Sogn og Fjordane og Asker. HSF har faste avtalar med praksisinstitusjonar om praksisgjennomføring. Studentar vert tildelt praksisplass av HSF, men studentar som har behov for spesiell tilrettelegging kan søkje om dette i samsvar med Reglement for tildeling av praksisplass ved avdeling for lærarutdanning og idrett. Søknad må sendast avdeling for lærarutdanning og idrett innan fastsett frist som vert gjort kjend for studentane på Fronter.
• I praksis skal studentane bli kjende med dei utfordringane og dei krava som blir stilt til ein førskulelærar og studiet vert praksisnært når erfaringar og problemstillingar frå praksisfeltet vert kopla til teoretiske problemstillingar.
• Arbeidstida for studenten i praksis er minimum 6 timar per dag. Fråver må meldast til praksislærar så snart som råd. Ved fråver utover 2 dagar, må alle fråversdagane takast att. Ved meir enn 3 dagars fråver er det studenten sitt ansvar å sende sjukmelding til høgskulen v/studieleiar.
• I løpet av praksisvekene har studenten 2-3 studiedagar som bør leggjast enkeltvis utover i perioden. Der praksis arbeider i deltidsstilling, skal studiedagane leggast til dagar derpraksislærar har fri. Studenten skal ta del i personal- og foreldremøte. Å delta i slike møte er ein viktig del av praksisopplæringa og gir ikkje rett til avspasering. Dersom studenten tek del i andre møte i barnehagen som ligg utanom den ordinære arbeidstida, kan studenten avspasere inn til ein dag.
• Studentar må førebu seg på kostnader i samband med praksis. Refusjon vert gitt i samsvar med HSF sitt gjeldande reglement: ” Felles reglement for dekking av bu-og reiseutgifter for studentar ved HSF.
• Ein student kan trekkje seg frå praksis seinast 2 veker før praksis tek til. Den som trekkjer seg frå praksis etter fastsett frist utan gyldig grunn, har brukt opp eitt forsøk på å greie den aktuelle praksisperioden (jf Forskift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, 01.01.2006).

Rettleiing

Målet med pedagogisk rettleiing: Hjelpe kvar einskild student til å finne fram til den beste måten å utøve yrket på ut frå dei verdiane personen står for, med dei kunnskapar og erfaringar vedkommande har i konfrontasjon med kvalitetsmessige og etiske krav til yrket.

Rettleiingstida er ein viktig ressurs i førskulelærarutdanninga og må nyttast så systematisk og godt som mogeleg.

Praksislærar skal setje av tid til rettleiing i praksisperioden. Studenten har krav på minimum 1.5 timar pr. veke.

Praksisførebuande møte

I førekant av kvar praksisperiode vert det arrangert praksisførebuande møte for studentar, praksislærarar og praksisrettleiarar/faglærarar. Obligatorisk deltaking.

Arbeidsformer

Den praktiske opplæringa i barnehagen skal vere styrande for ei yrkesretta lærarutdanning, den må vere allsidig og ha progresjon i krav til sjølvstende og ansvar. Studentane skal lære å planleggje, gjennomføre og vurdere pedagogisk arbeid med barn. I møte med barnet skal studentane erfare kor avgjerande eit godt sosialt samspel er for vekst og utvikling.

I alle praksisperiodane skal studenten arbeide med utprøving og observering. Utprøvings-oppgåvene skal vere knytt til både formelle og uformelle læringssituasjonar.

Kvar praksisperiode skal innehalde skriftleg og munnleg refleksjon i høve til erfaringsbasert, teoribasert og haldningsbasert kunnskap, og i aukande grad skal studenten sjå samanheng mellom eigne erfaringar, fagkunnskap og innsikt.

Studenten må få øving i å bruke ulike dokumentasjonsformer, til dømes ord, lyd, bilde og video, og verte bevisst både på munnlege, skriftlege, visuelle og musiske uttrykk.

I kvar praksisperiode har studenten ansvar for å:

- formulere individuelle læringsmål med utgangspunkt i mål for perioden og å utforme ein plan for å nå måla.

- arbeide aktivt og tverrfagleg med fag/emne som er knytt til perioden
- utarbeide skriftleg plan for arbeidet i perioden saman med øvingslærar/faglærar
- skrive refleksjonslogg og praksisforteljing
- analysere praksiserfaringar i lys av teori, rammeplan og plan for barnehagen
- observere både systematisk og spontant
- skrive rettleiingsgrunnlag og få før- og etterrettleiing

Arbeidskrav knytt til praksis:
Første studieår: 5 veker barnehagepraksis. Praksisrapport.
Andre studieår: 5 veker barnehagepraksis. Praksisrapport.
Andre studieår: 2 veker grunnskulepraksis. Prosjekt m/ grupperapport og refleksjonslogg
Tredje studieår: 4 veker + 2 dagar barnehagepraksis. Refleksjonsnotat og faglege drøftingar
Tredje studieår: 2 veker fordjupingspraksis : Studiespesifiserte arbeidskrav, sjå eigne emneplanar.

Fjerde studieår: 4 veker + 2 dagar barnehagepraksis. Refleksjonsnotat.

Fjerde studieår: 2 veker fordjupingspraksis: Studiespesifiserte arbeidskrav, sjå eigne emneplanar.

Teieplikt
Studenten har teieplikt når det gjeld barna i barnehage, deira familietilhøve og personaltilhøva. Studenten er informert om gjeldande reglar for teieplikt og skikkavurdering i utdanninga og skriv under på eige skjema.

Politiattest

Studentar som skal ta til på lærarutdanning må levere politiattest ved studiestart (jf. Forskrift om politiattest til høgre utdanning av april 2001)

Vurdering i praksis

Etter kvar avslutta praksisperiode får studenten ei vurdering etter karakterskalaen ”greidd” eller ”ikkje greidd”. Jf Rammeplan for førskulelærarutdanninga med forskrift fastsett 3. april 2003 og Forskrift om opptak, studium og eksamen ved HSF § 9.2 Sensur pkt.18.

Det er praksisbarnehagen ved øvingslærar og styrar som har ansvar for vurderinga av studenten i praksis.
Vurderinga tek utgangspunkt i mål for praksis. Studenten må ha dokumentert evne til å planleggje, gjennomføre og reflektere over arbeid med barn i barnehage og elevar i første klasse i grunnskulen og vist: fagleg kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, yrkesetisk kompetanse og endrings- og utviklingskompetanse.

Midtvegssamtale

Praksis skal gjennomføre ein midtvegssamtale med studenten. Utgangspunktet for samtalen er mål for praksis og vurderingskriteria. Samtalen skal datofestast og førast på skjema.

Dersom det er tvil om ein student skal få godkjent ein praksisperiode, skal studenten i tillegg til vanleg rettleiing, også få ei førebels skriftleg vurdering. Denne skal gjevast så tidleg som mogeleg. Ved praksisperiodar som varer 5 veker eller mindre, skal varsel gjevast om lag midtvegs i perioden. Dene vurderinga skal klart gjere greie for vurderinga så langt og klargjere vilkår for ”greidd” praksis ved sluttvurdering. I slike tilfelle skal studieleiar/praksisrettleiar informerast snarast mogeleg. Det er utarbeidd eige skjema for slik tvilsmelding, som skal sendast til studenten med kopi til studieleiar.

Ikkje greidd praksis

Vurderinga ” ikkje greidd” i praksis betyr at ein student ikkje kan fylgje nokon del av studieprogrammet i påfylgjande studieår.

Dersom ein student får vurderinga ”ikkje greidd” praksis, skal det grunngjevast skriftleg, og studenten skal få høve til å rette opp det som er påpeikt i eit andre og siste praksisforsøk, lagt til neste ordinære praksisperiode.

Studenten har rett til å få rettleiing av høgskulen i tida fram til neste praksisperiode.

Kriterium for vurdering av barnehagepraksis

Praksislærar skriv ei heilskapsvurdering under kvart hovudpunkt og underpunkta kan fungere som støtte:

Studenten sitt arbeid med barn:

• viser evne til å sjå, forstå og samspele positivt med det einskilde barnet med utgangspunkt i barnet sitt perspektiv
• viser evne til å forstå og samspele positivt med små grupper og heile gruppa
• viser evne til å motivere og engasjere einskildbarn og grupper av barn
• viser evne til å reflektere saman med barn
• sitt til at hendingar i kvardagen vert positive læringserfaringar
• viser evne til omsorg
• viser evne til å observere og gjere bruk av observasjonane

Studenten sitt tilhøve til vaksne:

• viser vilje og evne til konstruktiv kontakt med personalet
• viser vilje og evne til kontakt med foreldre/føresette
• viser vilje og evne til å ta imot, vurdere og gjere bruk av rettleiing
• viser vilje og evne til samarbeid

Studenten si evne til planlegging, gjennomføring, organisering, refleksjon og leiing:

• viser evne til å planlegge arbeidet på kort og lang sikt med utgangspunkt i dei føresetnadar som finst
• viser evne til å reflektere over det som skjer dagleg med barn og vaksne
• viser evne til å gjennomføre og vurdere kritisk arbeid med barn
• viser leiarevne; evne til å inngi tillit, vise respekt, motivere andre til innsats og til å bruke og utvikle kompetanse
• viser vilje og evne til å få oversikt og å gjere fornuftige vurderingar i situasjonen

Studenten sine generelle føresetnader:

• sosial kompetanse (innleving, kommunikativ kompetanse, humor og glede, entusiasme…)
• respekt for barn, evne og vilje til å forstå barns perspektiv
• omsorgsevne; vise fysisk, psykisk og etisk omsorg
• kunnskap om barnehagen som institusjon og rammene for arbeidet
• didaktisk og fagleg kunnskap som er naudsynt i det daglege arbeidet
• ansvarskjensle i høve oppgåvene i barnehagen
• sjølvstende, initiativ, interesse og engasjement for arbeidet
• stabilveremåte som inngir tillit og tryggleik
• sjølvinnsikt, haldning og etikk

Kva rår praksislærar studenten til å arbeide vidare med for å utvikle seg som førskulelærar ?

Vurdering av grunnskulepraksis

Praksislærar vurderer studenten i forhold til desse punkta:

• studenten si evne til å planleggja, gjennomføra og reflektera over undervisninga
• evne til samarbeid og kommunikasjon
• fagleg og didaktisk kompetanse
• yrkesetisk kompetanse
• endrings- og utviklingskompetanse

Praksislærar vurderer arbeidet til praksisgruppa i forhold til desse punkta:

• samspelet i gruppa
• utviklinga i gruppa i løpet av perioden

Kva rår praksislærar studenten til å arbeida vidare med for å utvikla seg som lærar, personleg-didaktisk - fagleg?

Vurdering av fordjupingspraksis:
Praksislærar vurderer studenten i forhold til desse punkta:

• frammøte
• ansvar
• engasjement
• samspel med barn
• samarbeid i gruppa, kollegiet
• planlegging, gjennomføring, og refleksjon
• vurdering av eige arbeid/i gruppa

Skikkavurdering
Vurdering av om ein student er skikka for læraryrket, skal føregå gjennom heile studiet. Ein skil mellom løpande og særskild skikkavurdering. Den løpande skikkavurderinga skal føregå gjennom heile studiet. Særskild skikkavurdering begynner ved at tvilsmelding vert levert. Dersom det er tvil om ein student er skikka for læraryrket, må den som er i tvil, melde frå om tvilen til institusjonsansvarleg med kopi til studieleiar på eige skjema. Det formelle grunnlaget for skikkavurdering er nedfelt i Lov om universitet og høyskoler, § 42b, i forskrift om skikkavurdering vedteken av Kunnskapsdepartementet 30.juni 2006 med heimel i Lov om universitet og høyskoler av 1. april 2005 §4-10 sjette ledd.

Studentane i førskulelærarutdanninga kan ta opphald i utlandet som del av utdanninga. Det blir lagt til rette for at studentane kan gjennomføre praksisperioden andre studieår i Norden/Nordplus. I tredje studieår, 6. semester, kan studentane ta heile, eller minimum tre månader i utlandet som del av fordjupingseininga si. Studieopphald i utlandet, som skal inngå i utdanninga, skal etter søknad godkjennast på førehand av studieleiar. Berre studentar med tilfredsstillande studieprogresjon får innvilga studieopphald i utlandet.

Det er eit overordna mål å gje studentane ei heilskapleg profesjonsutdanning med utgangspunkt i dei fem kompetanseområda (Rammeplanen kap. 1); fagleg kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse og yrkesetisk kompetanse. For å nå dette målet vil ein del læringsaktivitetar krevje at studentane er aktivt deltakande. Slike læringsaktivitetar vert definert som arbeidskrav, og vil ha fokus på utvikling av den mangfaldige yrkeskunnskapen ein skal ha som førskulelærar. Som ein viktig del av kvalifisering til førskulelæraryrket skal studentane vere med på å utvikle eit lærande og handlande studiefellesskap.

Det skal førast frammøteliste i all undervisning. Me viser òg til § 8.2.1 og § 8.2.2 i Forskrift om opptak, studium og eksamen ved HSF. Kvart fag i utdanninga skal informere tydeleg ved studiestart korleis arbeidskrav skal fylgjast opp.

Faglærarar i teamet vil bli pålagt ansvar for oppfølging av tema som går på tvers av faga i utdanninga.

Alle emna har obligatoriske arbeidskrav. Nærare presisering går fram av omtale av kvart einskild emne i utdanninga. Sjå emneomtalane.

Vurderingsformene i studiet skal:

• medverke til at førskulelærarstudenten tek ansvar for eigen utviklingsprosess og utviklar sjølvinnsikt under studiet
• ivareta heilskaplege vurderingar basert på læringsformer som er vektlagt i studiet
• sikre vurdering av førskulelærarkvalifikasjonar og førskulelærarautoritet, slik desse er nedfelt i mål og læringsformer som er vektlagt undervegs i studiet
• medverke til å sikre studiekvalitet

Sluttvurderinga går fram av omtale av kvart einskild emne i utdanninga. Sjå emneomtalane.

Sjå emneplanane.