Lokalhistorie SA520

Studiet tel 30 studiepoeng i ein universitets- eller høgskulegrad.

Lærarar som ønskjer vidareutdanning og andre interesserte.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

I studiet av lokalsamfunnet skal studenten tileigne seg kunnskap om lokalsamfunnet i perioden 1650-2000. Gjennom ei førelesingsrekke i skal dei få innføring i faget, metodane og realhistorie. Ut frå dette skal dei først skrive ei mindre oppgåve på 5-7 sider og deretter ei større oppgåve på 10-15 sider basert på kjelder av ulik karakter.

– Innføring i lokalhistorie som fagdisiplin.
– Kunnskap om kjelder, kjeldebruk og metode.
– Praktisk øving i skriftleg vitskapleg framstilling.
– Realhistorisk kunnskap om forholdet mellom ressursar, menneske og teknologi, med lokalsamfunnet som ramme.
Studiet inneheld didaktiske element.

Studenten skal skrive ei større oppgåve på 10-15 sider og ei mindre på 5-7 sider. Desse er ein del av eksamen i form av mappevurdering.

I den store oppgåva skal studenten kunne forme ut ei avgrensa problemstilling med utgangspunkt i eit lokalhistorisk emne, eller eit oppgitt emne frå faglærar, eller eit undervisningsopplegg basert på eit lokalhistorisk emne. Til å svare på dette skal studenten kunne leite fram fleire kjelder av ulik karakter. Oppgåva skal vere utforma etter ei problemstilling laga av studenten i samråd med faglærar og basert på primærkjelder som vert gjennomgått i undervisninga.
Ekskursjonar:
- Statsarkviet i Bergen i byrjinga av andre semester.
- Estland i byrjinga av første semester.
Studentane betaler sjølv utlegg til ekskursjonane.

Førelesingar, seminarundervisning, oppgåveskriving og individuelt arbeid.

Ingen.

SA520:
101 Skuleeksamen 6 timar, vekting 50%.
102 Mappe: Individuell skriftleg oppgåve på 10-15 sider, vekting 35%.
103 Mappe: Individuell skriftleg oppgåve på 5-7 sider, vekting 15%.
Bokstavkarakter.

Ein tek opp att den delen av eksamen ein eventuelt stryk i. Ved stryk skal omarbeidd tekst leverast inn.

Mrk.: Titlar merka * gjeld bøker som er å få kjøpt, resten er å finne i kompendium. Desse vert selde i kompendieutsalet på Foss.

Kjernepensum:

Almås, Reidar: Bygdesosiologi (1985), side 15-77 og s.133-197

Avdem, Anna Jorunn/Kari Melby: Oppe først og sist i seng (1985) s. 100-126 og 154-180.

*Dyrvik, Ståle: Den demografiske overgangen (2004) side 7-126

Dyrvik, Ståle: Historisk demografi (1983) s. 9-16.

Dyrvik, Ståle: Den befolkningshistoriske bakgrunnen (i Norges befolkning) s. 11-34 (1975).

Dyrvik, Ståle: Studiet av befolkningshistoria på 1900-talet, i Fladby, Rolf og Winge, Harald (red) Lokalsamfunn under omstøpning (1977) s. 9-28

Dyrvik, Ståle m.fl.: Norsk økonomisk historie 1500-1970(1979): Kapitla 1-2 s. 9-33,

kap.13-14 s. 122-153, kap 19 s. 184-199 og kap. 24 s. 237-251

* Gjerdåker, Brynjulf: På flyttefot. Innanlandsk vandring på 1800-talet (1978) 145 s.

NB! I staden for desse to bøkene (Gjerdåker og Engen), kan du som alternativ lese Norsk utvandringshistorie (Samlaget 2006) av Nils Olav Østrem. Bokhandelen på HSF har tinga boka.

Hodne, Kjelstadli og Rosander (red): Muntlige kilder (1981). Følgjande artiklar:

Rosander, Gøran: Muntlige kilder - hva og hvorfor?, s. 11-21.

Slettan, Dagfinn: Muntlig historie - en mangesidig virksomhet, s. 22-33.

Kjelstadli, Knut: Kildekritikk (muntlige kilder), s. 66-84.

Homlong, Beate: Demografiske og økonomiske føresetnader for kårskipnaden på 1700- og

1800-talet. Ein studie frå Etne. Heimen 3/1997, 12 sider

Oldervoll, Jan og Sogner, Sølvi: Fødsler utenfor ekteskap i lys av giftermålsmarked og

økonomisk utvikling ca. 1800-1850. Hvorfor er utvklingen så ulik i de forskjellige

landsdelene? Bot eller bryllup. Ugifte mødre og gravide bruder i det gamle samfunnet (1981) 10 sider.

Lunden, Kåre: Jordbruksproduksjonen-teknikk, produktivitet i Noregs Landbrukshistorie II

(2002)

* Sandnes, Jørn: Handbok i lokalhistorie. Faget og metodene (1983) side 9-124.

Sandal, Per: Lokalhistorie (1983) (eige kompendium) s. 10-163.

Stoa, Nils Johan: Lokalhistoriske kilder. Bruk av trykte og utrykte kilder i undervisning og

lokalhistorisk granskning (1993) 77 s. (Eige kompendium)

*Sogner, Sølvi:Far sjølv i stua og familien hans. Trekk fra norsk familiehistorie før og nå

(1990) s. 9-95.

Tranberg, Anna: Markedsorienterte bondenæringer i Norge på 1700-tallet, i Bol og by,

Landbohistorisk tidsskrift, ( Kerteminde 1997), s. 106 -127.

.Tveite, Stein: ”Overbefolkning”, ”befolkningspress” og vandring.i Vandringer (1980). Red.

Langholm og Sejersted. 10 s.

Velure, Magne: Museet. Mangfald, minne, møtestad. NOU 7/1996 s. 35-42.

.

Tilleggslitteratur:

Braut, Else (red.).: Blikk på lokalhistorie. Norsk lokalhistorie etter 1970 (1997)

Følgjande artiklar: Martinsen, Liv: Norsk lokalhistorie etter 1970 – tradisjon og fornyelse.

Engesæter, Aage: Rift om brødet. Befolkning, ressursar i Sogn 1801-1855. (Skriftserien ved

HSF (1985) 133 s.

* Haarstad, Kjell, Mikkelsen, Aud: Gotisk skrift. En tekstsamling (1993) (øvingsbok) 134 s.

* Krokann, Inge: Det store hamskiftet i bondesamfunnet (1982)) 143 s.

Johansen, Karl Egil: Fiskarsoga for Sogn og Fjordane (1982) s. 19-37 og s. 58-75

Sandal, Per: Ei ny tid bryt gjennom, i Gloppen bygdebok b. II s.243-264, 274-285, 305-313,

317-331. (1979)

Sandnes, J. m.fl. Det store hamskiftet og det gamle samfunnet, i tidskr. Heimen nr. 1 1977,

s.286-302

Slettan, Dagfinn: Utsiktspunkt 50 år etter Krokann. Perspektiver på 100-års hamskifte, i

Bondesamfunn i oppløsning? Trønderske bondesamfunn 1930-1980 (1989) s. 9-27.

Sandal, Per: Økonomisk system i 1860-åra og næraste tida etter, i Gloppen bygdebok

b. II (1979) s. 166-194

Thue, Johs. B.: Kva er lokalhistorie? + Merknader Tidsskr. Heimen nr. 3, 1979, s. 129-147.

Timberlid, Jan Anders (red): For Pladsen skal han slide. Husmannskipnaden i Sogn og

Fjordane (1981). Følgjande artiklar:

Innleiing, s.9-24,

Sandal, Per: Husmenn og husmannskår i indre Nordfjord, s. 25-51

Kvestad, Johs: Husmenn i ytre Sogn, s.52-65

Timberlid, Jan Anders: Husmenn i Kaupanger, s. 66-95

Jansen, Kristian: Husmenn og fisket,s.96-116

Engesæter, Aage: Husmenn i tettstader, s. 117-142

Systad, Gunhild: ”Gardbrukaren og plassmannen hadde ofte gjestebod ilag”, s. 159-

175

Tveite, Stein: Lokale og regionale særdrag i indre norsk historie, i Hovland, Edgar (red):

Folket, bygda og historia (1977) s. 27-39

010307: Revidert pensumliste.