MT 501 Fysisk aktive brukarar

Etter gjennomført emne skal studenten:

- kunne anvende kunnskap om biologiske og sosiologiske perspektiv på menneskekroppen

- kunne anvende kunnskap om fysisk aktivitet og friluftsliv på individ- og tenestenivå

- kunne planleggje og setje i verk prosjekt og tiltak som stimulerer til fysisk aktivitet og friluftsliv - med utgangspunkt i brukarane sine ynske og behov

- kunne delta i faglege og etiske refleksjonar over eigen og andre sin praksis

Emnet har tre samlingar à fire dagar med ulike arbeidsoppgåver mellom samlingane. Innhald i emnet er:

- forbetringsarbid

- teoretiske og praktiske tilnærmingar til prosjekt som medverkar til fysisk aktive brukarar

- motivasjon, meistring og myndiggjering som utgangspunkt for helsearbeid

- etikk

Førelesingar, aktivitetar, gruppearbeid med planlegging, gjennomføring/leiing av prosjekt som dannar grunnlag for sluttvurderinga. Fronter vert nytta som elektronisk læringssystem.

• Minimum 80 % deltaking på samlingane, men 100% deltaking i fysiske aktivitetar knytt til prosjektet.

• Prosjektarbeid som fører fram til sluttvurderinga
  • Planlegging, presentasjon av prosjektplan og gjennomføring
  • To timar obligatorisk rettleiing på prosjekt og prosjektrapport

Arbeidskrava må vere greidd for å kunne framstille seg til eksamen.

• Prosjektrapport på 5000 ord, med individuell, munnleg etterprøving.

Oppgåva kan skrivast individuelt eller i gruppe på to eller tre studentar. Sidetalet aukar med 20% per person i gruppa. Oppgåva skal vere sensurert med ein førebels greidd karakter, før ein kan framstille seg til munnleg etterprøving.

Bokstavkarakter.

Ny eksamen (kontinuasjon): Ved stryk på oppgåva skal opphavleg oppgåve omarbeidast. Ny munnleg etterprøving.

Forsøk på forbetring av karakter: Heile emnet må takast opp att.

Titlar merka med * vert trykt opp i kompendium.

Batalden, P.B. & Stoltz, P.K. (1993). A Framework for the Continual Improvement of Health Care. Building and Applying Professional and Improvement Knowledge to Test Changes in Daily Work. In: Joint Commission Journal on Quality and Patient Safety.  Heft. 19/10, ISSN: 1553-7250. (pp. 424 – 445).  (16 sider)

*Bischoff ,A.(1999) Mellom veiledning og undervising. Rapport fra dagsseminar. FORUT og Høgskolen i Telemark. (4 sider)

Båtevik, F., Tønnesen,  A., Barstad,  J., Bergem, R., & Aarflot, U. (2008). Ein resept å gå for? Volda:  Møreforsking . (29 sider)

*Dahle,B.(2007). Min Bestefars pedagogikk: I Sookermany & Eriksen (red).Veglederen. Et festskrift til Nils Faarlund.GAN. Oslo: Aschehoug. (10 sider)

*Davison, K.K., & Birch, L.L. (2001). Childhood overweight. A contextual model and recommendations for futures research. Obesity Reviews 2, 159-171. (13 sider)

De Vibe, M., & Konsmo, T. (2005). Pasientfokusert forbetringsarbeid i psykisk helsevern. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 1. (10 sider)

*Ekerholt, K. (2011). Awareness of breathing as a way to enhance the sense of coherence: Patients’ experiences in psychomotor physiotherapy.Body, Movement and Dance in Psychotherapy, 6(2), 103-115. 12 s

*Engelsrud, G. (2010). Betydning av teori(er) om kroppen. I K. Steinsholt, & K.P. Gurholt (Red.), Aktive liv. Idrettspedagogiske perspektiver på kropp, bevegelse og dannelse (s.35-50). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (16 sider) 

Engelstad, A. (2001). De undertryktes teater. Når tilskueren blir deltaker. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.  (143 sider)

*Fadnes, B., Leira K & Brodal, P. (2010). Læringsnøkkelen. Om samspillet mellom bevegelser, balanse og læring (s. 25-41). Oslo: Universitetsforlaget. (16 sider)

*Fjørtoft, I.(2009). Læringslandskap: hvordan fysiske omgivelser fremmer fysisk aktivitet, lek og læring. I: B.T. Johansen, J.B. Fjell, & R. Høigaard (Red),Nyere perspektiv innen idrett og idrettspedagogikk(s.117-129). Kristiansand: Høyskoleforlaget. 12s

Forster, A., Lambley, R., Hardy, J., Young, J., Smith, J., Green, J., & Burns, E. (2009). Rehabilitation for older people in long-term care. Cochrane Database of Systematic Reviews. (18 sider)

*Frøyd, C., Madsen,  Ø., Særerdal, R., Tønnesen, E., Wisnes, A., & Aasen, S. (2008). Utholdenhet- trening som gir resultat (s.63-75). Oslo: Akilles Forlag. (14 sider)

*Getz, L., Kirkengen, A.K., & Ulvestad, E. (2011). Menneskets biologi – mettet med erfaring. Tidsskr Nor Legeforening, 131(7), 683-7. (5 sider) 

HHS. (2008). Physical activity guidelines for americans. The US Department og Health and Human Services. (pdf). (62 sider)

Ivarsson, B., & Prescott, P. (2009). Motiverende samtaler om fysisk aktivitet. I R. Bahr (red) Aktivitetshåndboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling (s. 103-116).  Oslo: Helsedirektoratet. (14 sider)

Kjøs, B.Ø., Botten, G., Gjevjon, E.R., & Romøren, T.I. (2010). Quality work in long-term care: the role of first-line leaders. Int J Qual Health Care, 22(5), 351-7. Hentet fra: http://web.ebscohost.com/ehost/detail?vid=3&hid=112&sid=adc70829-003f-44da-a5b2-4ee6d9318ae9%40sessionmgr104&bdata=JnNpdGU9ZWhvc3QtbGl2ZQ%3d%3d#db=aph&AN=53882358  ( 8 s)

Lærum, G., Leijon, M., Kallings, L., Faskunger, J., Børjeson,  M., & Ståhle, A. (2009). Fysisk aktivitet på resept – FaR. I R. Bahr (red), Aktivitetshåndboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling (s.73-83). Oslo: Helsedirektoratet.  (11 sider)

*Moe,S. (2009) Et kroppsfenomenologisk perspektiv på fysisk aktivitet og bevegelse. Fysioterapeuten, (4), 17-21. (4 sider)

*Moe,T., & Moser,T. (2004). Motivasjon.  I E.W. Martinsen (red), Kropp og sinn. Fysisk aktivitet og psykisk helse. Bergen: Fagbokforlaget. (12 sider) 

*Moore, E., Durstine, J., & Marsh, A. (2003).  ACSM`s Exercises management for persons with chronic diseases disibilities. Human Kinetics,2-15. (14sider) 

Naustdal, A.G. (2010). Kompetanseutvikling under press – erfaringar til sjukepleieleiarar etter omorganisering av sjukehusa. Sykepleien Forskning,5(4), 286-292. http://www.sykepleien.no/ikbViewer/page/sykepleien/forskning  (7 sider)

*Nicolai, S.P.A.,  Kruidenier, L.M., Leffers, P., Hardeman, R., Hidding, A., &Teijink,  J.A.W. (2009). Supervised exercise versus non-supervised exercise for reducing weight in obese adults. The Journal Of Sports medicine And Physical Fitness 49, 85-90. (5 sider)

Næss, T. (2011). Kropp og psyke – i grenselandet mot alternative medisin. Prosa,(4), 70-77. (8 sider)

Næss, T. (2011). Kropp og pyke. Hva vet vi egentlig om livserfaringers betydning for helsen?En hel del etterhvert, Morgenbladet.  Retrived from http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20111007/oideer/710079963 (8 sider )

Pedersen, O.B., & Hovlid, E. (2008). Læringsnettverk for bedre kvalitet I allmennpraksis. Tidsskr Nor Legeforening 9(128),1046-9. http://pdf.tidsskriftet.no/tsPdf.php  (13 sider)

*Peterson, J.A. (2007). Get moving ! Physical activity couseling in primary care. Journal Of The American Academy Of Nurse practitioners,19,349-357. (9 sider). 

*Pryor, A., Carpenter, C., &Townsend, M. (2005).Outdoor education and bush adventure therapy: Asocio-acological approach to health and wellbeing. Australian Jornal of Outdoor Education,9(1), 3-13. (10 sider)

*Rognmo, Ø., Hetland, E., Helgerud, J., Hoff, J., & Slørdahl,  S.A. (2004). High intensity aerobic interval exercise is superior to moderate intensity exersice for increasing aerobic capacity in patients with coronary artery disease. European Jornal of Cardiovascular Prevention and Rehabilitation, 11, 216-222. (7 sider). 

*Sexton, H., Mære, Å., & Dahl,  N. H. (1998). Exercise intensity and reduction in neurotic symptoms. Acta Psychiatrica Scandinavica, 80, 231-235. (5 sider)  

*Shulman, L. (2006). Kunsten å hjelpe mennesker i samhandling med systemer (kap. 1-4, ). Oslo: Gyldendal Akademisk ISBN:978-82-13-02853. Boka får du fra Pensumtjenesten. http://www.pensum.no  (111sider.)

*Simons-Morton, D.(2001). Effects of physical counseling in primary care: The Activity Cuonseling Trial: a randomizided controlled trial. JAMA. The journal of the American medical association, 286, 677-687. (11 sider) 

*Skrede, A., Munkvold, H., Watne, Ø., & Martinsen E. (2006). Treningskontakter ved rusproblem og psykiske lidingar. Tidsskr Nor Lægeforening, 126, 1925-7. ( 4 sider) 

Steen, E. & Zangi, H.A. (2011). Livsstyrketrening – Et helsepedagogisk gruppetilbud. I A.Lerdal, & M.S. Fagermoen(Red.), Læring og mestring – et helsefremmende perspektiv i praksis og forskning (s. 236 – 259). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

Veileder. …og bedre skal det bli! (2005) Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial-og helsetjenseter (2005 – 2015). Innsatsområdet “Styrke forbetringskunnskapens plass i sosial og helsefaglige utdanninger”. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. (45 sider). http://www.helsedirektoratet.no/kvalitetsforbedring/kvalitetsstrategi/praksisfeltets_anbefalinger/styrke_forbedringskunnskapenes_plass_i_utdanningene_13419

Veileder..og bedre skal det bli!  Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial-og helsetjenseten.(2005). Veileder. IS-1162. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. (52 sider) http://www.helsedirektoratet.no/kvalitetsforbedring/kvalitetsstrategi/

*Steihaug, S., Ahlsen, B., & Malterud, K. (2001). From exercise and education to movement and interaction. Treatment groups in primary care for women with chronic muscular pain. Scand J Prim Health Care, 19(4), 249-254. (5sider)

*Steihaug, S., & Malterud, K. (2002). Recognition and reciprocity in encounters with women with chronic muscular pain. Scand J Prim Health Care, 20(3), 151-156. (6sider)

Svensson, J., Volfing, B., Crafack, L., & Kragerup, J. (2006). Fysisk aktivitet i psykiatrien-undervisingsmateriale. København: Sundhetsstyrelsen. Hentet fra (Pdf). (31 sider)

*Sørensen,M. (2006). Motivation for physical activity of psychiatric patients when physical activity was offered as part of treatment. Scandinavien Jornal of Medicine & Science in Sports, 16, 391-398. (8 sider) 

*Sørense, M., & Graff-Iversen, S. (2001). Hvordan stimulere til helsefremmende atferd? Tidsskr Nor Lægeforening, 6, 720-4.  (5 sider)  

*Teixeira-Salmela. L., Olney, S., Nadeau, S., & Brower, B. (1999). Muscle strengthening and physical conditioning to reduce imparment and disability in chronic stroke survivors. Arch Phys Med rehabil, 80, 1211-8. (8 sider) 

*Tellnes, A.(1994). Friluftsliv som metode til å endre holdningar og livsstil. I L. Emmeling (red). Nordisk seminar om friluftslivsforsking. Nordplan.  ( 7sider)

Tordsson, B. (2006). Perspektiv på naturmøtets pedagogikk (kap.6). Bø: Eget forlag. (23 sider)   

*Thornquist, E. (2006). Face-to-face and hands-on: assumptions and assessments in the physiotherapy clinic. Med Anthropol, 25(1), 65-97. (32 sider)

Thornquist, E. (2009).Kommunikasjon. Teoretiske perspektiver på praksis i helsetjenesten(kap. 1-3;11-14).Oslo: Gyldendal Norsk forlag. (140 sider)

*Vrazel, J. R. P.S., & Wilcox, S. (2008). An overview and proposed framework of social - environmental influences on the physical-activity behavior and women. Am J health promot, 23, 2-12.(11 sider)

*Wisløff, U., Støylen, S.A., Lee, SJ.,Videm V., Bye, A., Smith GL., Najjar, S.M., Ellingsen, Ø., & Kjaerpe T.(2007). Superior cardiovascular effect of aerobic interval training versus moderate continuous training in hrat failure patients: a randomized study. Circulation, 115, 3086-94. (9 sider)

Wormnes, B., & Manger, T.(2005). Motivasjon og mestring. Veier til effektiv bruk av egne ressurser. Bergen: Fagbokforlaget.  (223 sider)

*Øien, A. M., Iversen, S., & Stensland, P. (2007). Narratives of embodied experiences - Therapy processes in Norwegian psychomotor physiotherapy Advances in Physiotherapy, 9, 31-39. (9 sider).

*Øien, A. M., Råheim, M., Iversen, S., & Steihaug, S. (2009). Self-perception as embodied knowledge - changing processes for patients with chronic pain. Advances in Physiotherapy, 11(3), 121-129. (8 sider).

Steen, E., & Zangi, H. (2011). Livsstyrketreing – et helsepedagogisk gruppetilbud. I: A. Lerdal, & M.S. Fagermoen (Red),Læring og mestring: et helsefremmende perspektiv i praksis og forskning(s.236-259). Oslo: Gyldendal Akademiske. 23s

Thornquist, E.(2012).Movements and Interaction. The Sherborne approach and Documentation(s.11-49).Oslo: Universitetsforlaget. 38s