Ungdomssosiologi, årsstudium

Årsstudiet i ungdomssosiologi gir ei innføring i sosiologi med vekt på ungdomssosiologiske problemstillingar. Med dette studiet tek ein slik sikte på å formidle innsikt i dei unge sine oppvekstvilkår i seinmoderne samfunn.

Etter å ha gjennomført emnet skal studenten kunne:

· gjere greie for sentrale sosiologiske teoriar og omgrep, og bruke dei til å gjere greie for dei unge sine oppvekstvilkår i seinmoderne samfunn
· orientere seg i relevant faglitteratur, og bruke slik faglitteratur i drøfting av oppgitte ungdomssosiologiske problemstillingar
· vurdere bruk av kvalitativ og kvantitativ metode i samfunnsvitskaplege framstillingar 

Studiet utgjer første år i bachelorstudiet i ungdomssosiologi og tel 60 studiepoeng i ein universitets- eller høgskulegrad.

Studiet rettar seg mot dei som er interesserte i samfunnet generelt og dei som er interesserte i ungdomsproblematikk spesielt, til dømes ungdomsarbeidarar.
Det passar for personar som ynskjer studiet som ein del av ein bachelorgrad eller som etterutdanning for sosialarbeidarar og lærarar.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Hovudfokus i dette studiet er dei unge si integrering/marginalisering i forhold til trygge vaksenroller. Fenomen som identitetsdanning og individualisering blir gitt stor merksemd. Sidan stadig meir utdanning er nøkkelen til å erobre trygge vaksenposisjonar vil dei unge sitt forhold til skulen bli gitt spesiell merksemd. Kven meistrar skulen? Kven kjem i konflikt med skulen? Studenten lærer også om dei unge sitt forhold til familie, vener, fritidsaktivitetar, konsum, rus, kriminalitet og subkultur og kva desse fenomena betyr for dei unge si marginalisering/integrering i samfunnet. Studiet formidlar kunnskap i sosiologisk teori og metode og bruker denne kunnskapen på studiar av ungdom. Studenten får god kunnskap om dei unge sine oppvekstvilkår i vår eiga samtid. Både klassiske og moderne sosiologiske perspektiv blir formidla, og studenten får innsikt i samfunnsvitskapleg metode. Samtidig lærer studenten om ei rad sentrale sosiologiske emne som for eksempel utdanning og sosial ulikskap, makt/avmakt, sosiale avvik, etnisitet, kulturkonfliktar, klasse og kjønn.

Studiet er sett saman av fire emne à 15 studiepoeng:

• Sosiologiske perspektiv
• Samfunnsvitskapleg metode
• Sosiale institusjonar
• Ulikskap og marginalisering*.

*Ulikskap og marginalisering er eit emne der ein tilrår at studenten på førehand har tatt Sosiologiske perspektiv eller Sosiale institusjonar.
Emna kan takast separat og eventuelt kombinerast med andre emne/studium, til dømes allmennlærarutdanning.
Didaktikk er integrert i studiet gjennom tematisering av sosiologiens historie, grunnproblem, arbeidsmåtar og samfunnsmessige funksjon, og meir spesielt gjennom å sjå sosiologi som grunnlag for refleksjon over ungdom sin livssituasjon og som medium for orientering i denne livssituasjonen.

Studiet stiller store krav til sjølvstendig arbeid med stoffet. Undervisninga er lagt opp som førelesingar og som seminar- og kollokviearbeid med pensum og i tilknyting til skriftlege arbeid.

I haustsemesteret vert det arrangert ein to-tre dagars tur.

Ingen.

Det vert nytta ulike vurderingsformer som individuell skriftleg skuleeksamen, individuell oppgåve med rettleiing og munnleg eksamen. Sjå nærare under emneomtalane.

Sjå i omtalen av dei ulike emna.