Vernepleie, bachelorstudium, kull 12-15

Vernepleieutdanninga Ved Høgskulen i Sogn og Fjordane legg vekt på å utdanne brukarorienterte og reflekterte yrkesutøvarar som er kvalifisert for å utføre miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid saman med menneske med samansette hjelpebehov. Det er eit overordna mål at vernepleieutdanninga bidreg til å utvikle studentane sine evner til å møte brukarar med empati og respekt ut frå perspektivet om likeverd, uavhangig av alder, kjønn, kultur og livssyn. Vernepleiaren skal, innanfor ramma av den generelle velferdsutviklinga, bidra til å fremje gode levekår og høg livskvalitet for menneske med funksjonsvanskar. Menneske med psykisk utviklingshemming er ei sentral målgruppe innan vernepleiefaglig arbeid. Gjennom utdanninga skal studentane tileigne seg kunnskapar, haldningar og ferdigheiter som fremjar samarbeid med funksjonshemma, pårørande, personell og andre samarbeidspartnarar.

RAMMEPLAN

Studieplanen for vernepleiarutdanninga er regulert av Rammeplan og Forskrift, fastsett av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005. Rammeplanen er nasjonal og skal vere retningsgjevande for høgskulane si tilrettelegging av studia. Rammeplanen inneheld ein generell del og ein studiespesifikk del. Den generelle delen er felles for fleire utdanningar i helse- og sosialfag. Denne delen utgjer 30 studiepoeng. I tillegg er 30 studiepoeng felles for barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleieutdanningane.

FELLES INNHALDSDEL
Bachelorstudia i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie ved Høgskulen i Sogn og Fjordane har omlag 60 studiepoeng felles. Denne delen skal medverke til å danne sams haldningar og ferdigheiter, samt å gi forståing for felles referanseramme og for fleirfagleg samarbeid i yrkesutøvinga. Ifølgje rammeplanane skal denne innhaldsdelen medverke til å utdanne yrkesutøvarar som:

• har kunnskap om andre yrkesgrupper, og som kan vurdere eigen og andre sin kompetanse i konkrete samarbeidssituasjonar
• har evne til å reflektere over og grunngje arbeidet sitt i forhold til overordna faglege og etiske perspektiv, og som kan sjå eiga yrkesrolle i eit kritisk lys
• tek medansvar for tilbakemelding til faglege og politiske styresmakter om årsaker til hjelpebehov, og om verknader av tiltak og uheldige samfunnsforhold.

VERDIAR
Menneskerettane står sentralt i helse- og sosialfaga. Utdanningane har felles verdigrunnlag der prinsipp som respekt for mennesket sitt eigenverd og solidaritet med svakstile grupper står sentralt.

MÅLSETJING
Helse- og sosialfagsutdanningane har som overordna mål å utdanne reflekterte yrkesutøvarar som set mennesket i sentrum, og som kan planleggje, organisere og gjennomføre tiltak i samarbeid med brukarar og andre tenesteytarar.

SKIKKAVURDERING
Studentar ved barneverns-, sosionom- og vernepleiestudia er omfatta av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30.juni 2006. 

Etter gjennomført studium skal studenten:

Kunnskap

• ha kunnskap om samanhengen mellom samfunnsmessige strukturar/prosessar og livssituasjonen til brukarar
• ha kunnskap om generelle forvaltningsmessige prinsipp og kjennskap til aktuelt lovverk
• ha kunnskap om hovudmål og verkemiddel i sosialpolitikken, kunne vurdere desse kritisk og verke som premissleverandør for avgjerder i hjelpeapparatet, og overfor politiske styresmakter
• ha kunnskap om normalutvikling og utviklingsforstyrringar
• ha kunnskap om funksjonshemmingar av fysisk, psykisk og sosial art ha kunnskap om organisering av miljø og bruk av metodar som førebyggjer bruk av tvang og makt i arbeid med personar med utfordrande åtferd
• ha kunnskap om miljøarbeid, rehabilitering, og pleie og omsorg
• ha kunnskap om tilrettelegging for brukarar med samansette funksjonsvanskar
• ha kunnskap om utfordringar knytt til psykisk utviklingshemming, psykiske lidingar og alderdomsproblematikk og forstå konsekvensar av ulike funksjonsvanskar
• kunnskap om kommunikasjon og relasjonsteori

Ferdigheiter

• kunne identifisere interesser, ressursar og begrensingar i samarbeid med brukar for så å kunne planlegge og gjennomføre praktisk, metodisk miljøarbeid med sikte på god livskvalitet og størst mogeleg grad av meistring. 
• kunne arbeide i relasjonar prega av krysspress og interessemotsetnader, og handtere slike konfliktar med fokus på brukaren sine interesser
• kunne samarbeide både med brukarar, familiar og faginstansar med sikte på å gje eit best mogeleg tilbod basert på brukarmedverknad og brukarstyring
• kan anvende og reflektere over kommunikasjon og relasjonskompetanse på individ og gruppenivå
• kunne saksbehandling som byggjer på forvaltningsmessige prinsipp og aktuelt lovverk og som ivaretek brukarens behov og rettar
• kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eige arbeid
• kunne dokumentere faglege kunnskapar skriftleg frå alle emne i studiet og kunne skrive akademiske tekstar

Generell kompetanse

• kunne ta i bruk nye arbeidsmåtar på grunnlag av forsking
• kunne utvikle kunnskap om forbetringsarbeid og evalueringsarbeid
• kunne reflektere over eiga personlege og faglege utvikling
• kunne identifisere brukarar sine ressursar og utfordringar i samarbeid med brukaren
• kunne ha innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillingar

Fullført studium gjev rett til vitnemålet ”Bachelor i vernepleie” og dannar grunnlag for offentleg autorisasjon som vernepleiar.

Målgruppa for studiet er personar som ynskjer å arbeide med menneske med samansette funksjonsvanskar, og som har interesse for opplæring og utviklingstiltak som aukar brukarar sin kompetanse og sjølvbestemming.

Utdanninga kvalifiserer for varierte oppgåver innan helse- og sosialsektoren. Vernepleiaren arbeider tett saman med brukarar og pårørande, samstundes som rolla som pådrivar overfor offentlege etatar og styresmakter er viktig å ivareta. Vernepleiaren har spesiell kunnskap om menneske med psykisk utviklingshemming og konsekvensar av ulike funksjonsvanskar.

Opptak skjer på grunnlag av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter vurdering.

Det blir stilt krav om at alle emne kvart studieår skal vere greidd før ein kan gå vidare på neste studieår. I tillegg skal enkelte emne vere greidd før ein tek til med praksis og dei avsluttande emna i vårsemesteret tredje året. Emneomtalen gjev nærmare beskriving av forkunnskapar.

Utdanninga byggjer på kunnskap frå mange fagområde og det er eit sentralt mål gjennom studiet å integrere teori og kunnskap frå dei ulike faga med praksiskunnskapar. Studiet er bygd opp av ni emne som i stor grad byggjer på kvarandre. Studenten skal kunne dokumentere faglege kunnskapar skriftleg i alle emna. Ein føreset at studentane tek med seg og kan anvende kunnskapar frå tidlegare emne gjennom heile studiet. Dei enkelte emna vert omtalt i eigne emnebeskrivingar som gjev greie for innhald, undervisnings- og læreformer, læringsutbyte, ferdigheitstrening, undervisningsformer, arbeidskrav, sluttvurdering og pensumlitteratur.

Førelesingar, seminar, gruppeundervisning, respons- og opponentgrupper, rollespel, ferdigheitstrening, rettleiing av munnleg og skriftleg framstilling, praksisstudium og individuelt studium. Integrering av teori og praksis er viktig gjennom heile studiet. Val av arbeidsform er tilpassa formålet med dei ulike delane av studiet. Det vert lagt vekt på at studentane skal arbeide både individuelt og i gruppe, og at studentane vert stimulert til eigenaktivitet og samhandling. Ansvar for eiga læring står sentralt i utdanninga. Studentane skal lære akademisk skriving, og dei skal gjennom skriftlege oppgåver trene seg i teknikkar for innhenting av kunnskap, bearbeiding av litteratur, strukturering og formidling av kunnskap.

Praksisopplæringa er ein sentral del av vernepleieutdanninga. Kvar praksisperiode inkluderer praksisførebuing og -oppsummering ved Høgskulen. Praksisstudia skal medverke til at studenten aukar forståinga for samanhengen mellom forsking, teori og praksiskunnskapar. Praksisopplæringa er planlagt og målretta, og studentane skal ha rettleiing som ein del av praksisopplæringa, der studentane si fungering og meistring vert vurdert jamleg. Praksisplassen skal godkjennast på førehand av Høgskulen. Studentane bør få direkte erfaring i arbeid med menneske med psykisk utviklingshemming i minimum ein av praksisperiodane. Studiet har tre praksisperiodar:

• Helsefag: pleie- og omsorgspraksis (vår 2. året)
• Mljøpraksis (vår 2. året)
• Prosjektpraksis (haust 3. året)

Praksisstudium og ferdigheitstrening skal utgjere til saman 60 studiepoeng, der 48 studiepoeng skal vere i samarbeid med brukar.

Studenten får tilskot til bu- og reiseutgifter ifølgje Felles reglement for dekning av bu- og reiseutgifter til studentane. Andre kostnader i samband med praksis må studentane betale sjølve.

GODKJENNING AV PRAKSIS
Praksisrettleiar tilrår praksis godkjent/ikkje godkjent. Høgskulen vurderer arbeidskrav og avgjer endeleg godkjenning/ikkje godkjenning av heile praksisemnet. Ved vurdering av praksis nyttast karakteren greidd/ikkje greidd.

TVIL OM GODKJENNING
"Vurdering skal være en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisundervisningen. Hvis det oppstår tvil om praksisstudiet kan godkjennes, skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet periode få en skriftlig melding. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt." (Utdrag frå rammeplanen, fastsett 01.12.2005.)

Krav til nærvær på praksisplassen

Praksisperioden er obligatorisk og fråver vert berre godteke i samband med sjukdom og/eller permisjonar innvilga av Høgskulen eller praksisrettleiar. Fråver kan ikkje overstige 20 %. Det må også avtalast når og på kva måte eit eventuelt fråver over 20 % skal takast att. Praksisperiodane inkluderer også seminar ved Høgskulen: Praksisførebuing og praksisoppsummering. Studenten har 30 timars arbeidsveke. Dette gjeld og veker med helligdagar som til dømes 17 mai osb. 

Vanlege normer og reglar i arbeidslivet

Studenten må rette seg etter vannlege normer og reglar som gjeld i arbeidslivet.

Studiet er lagt til rette for at studenten kan få høve til å ta femte semester ved høgskule/universitet i utlandet. Les om studieopphald i utlandet.

Alternativt kan studenten søkje om å ta emnet Global Knowledge vårsemesteret tredje studieåret. I dette emnet har studentane omlag tre månader praksis i Zambia. Dei som vel dette må skrive bacheloroppgåve hausten tredje studieår i staden for Prosjektpraksis. Desse tilpassingane er beskrive i studiemodellen.

Alle arbeidskrav må vere godkjende før ein kan framstille seg til eksamen i emnet. Arbeidskrav kan til dømes vere deltaking i seminarundervisning, obligatorisk deltaking i undervisning, ferdigheitsundervisning, refleksjonsnotat, gruppeoppgåver(skriftleg og munnleg), individuelle oppgåver (skriftleg og munnleg). Det vert gjort kjent under kvart emne kva som er arbeidskrav. Studenten må delta i mimimum 80% av kvar av dei obligatoriske undervisningsbolkane (-tema) i dei ulike emna.

Bokstavkarakterar eller greidd/ikkje greidd

Det vert nytta ulike former for sluttvurdering. Type sluttvurdering går fram av dei ulike emneplanane.

Lovlege hjelpemiddel
Skriftleg skuleeksamen: Norges lover og/eller Lovsamling for helse- og sosialsektoren med kryssreferansar og understrekingar. Ordliste.
Munnleg eksamen: Lovsamling utdelt av Høgskulen.

Pensum er på om lag 4000 sider kvart studieår. Delar av pensum er på andre språk enn norsk (dansk, engelsk, svensk). Sjølvvalt pensum er til saman på om lag 400 sider. Alt sjølvvalt pensum skal godkjennast av Høgskulen.