Studiehandbok 10/11 / Studium / AVDELING FOR INGENIØR- OG N... / Ingeniørfag, elektro, automatiseringsteknikk, bachelorstudium  

Ingeniørfag, elektro, automatiseringsteknikk, bachelorstudium

Skriv ut Utskrift med emner
Norsk namn
Ingeniørfag, elektro, automatiseringsteknikk, bachelorstudium

Engelsk namn
Automation Technology, Control Engineering, Bachelor

Undervisningsspråk
Norwegian and English

Studiepoeng
180 studiepoeng

Organisering
Studiet er eit heiltidsstudium organisert i blokker på 10 studiepoeng. Siste semester er det eit avsluttande prosjekt på 20 studiepoeng.

Organisering 2
På studiestaden (Sogndal, Førde, Sandane) / On Campus

Normert studietid
3 år

Innleiing

Studiet gjev ei treårig elektroingeniørutdanning, profilert mot automatiseringsteknikk (styrings- og reguleringsteknikk ). Fagplanen er bygd på rammeplanen for ingeniørutdanning av 01.12. 2005. Automatiseringsteknikk er valt som hovudsatsing i dette studiet, med måleteknikk og instrumentering som sentrale emne. Dette er gjort for å imøtekome den aukande utbreiinga som automatisering får i samfunnet, og som medfører at næringsliv, industri og samfunnet elles har trong for kontinuerleg tilførsel av ny teknologisk kompetanse innan desse fagområda.

Studiet utdannar elektroingeniørar med stor fagleg breidde, men med spesialisering innan automatiseringsteknikk, instrumentering og måleteknikk. Elektronikk, reguleringsteknikk og måleteknikk er sentrale element i praktisk talt alle former for industri. Dette gjeld både i små og store bedrifter, i landbasert industri og offshoreindustri. Ferdige ingeniørar kan difor få arbeid med sal, service, forsking og utvikling (FoU) i tillegg til drift, vedlikehald og planlegging i mange slags verksemder.

Eksempel på verksemder er :
– Prosess- og oljeindustri
– Ulike produksjonsverksemder (trevare, betong, næringsmiddel, osb.)
– IT- og telekommunikasjonsverksemder
– Energiforsyning
– Konsulentverksemder

Studiet har eit omfattande samarbeid med relevant arbeidsliv gjennom t.d. ulike studentprosjekt i verksemdene. Gjennom det såkalla bedriftsnettverket er det etablert eit formalisert og systematisk samarbeid med t.d. fadderverksemder, traineeprogram, studentpraksis og gjesteførelesingar.

Målgruppe

Studiet høver for studentar som har interesse for matematikk, naturvitskap, teknologi, datafag, elektronikk og instrumentering, og som tilfredsstiller opptakskrava.

Opptakskrav

Anten generell studiekompetanse og Fysikk 1 og R1+R2 (før 2FY og 2MX+3MX)
– eller forkurs for ingeniør- og maritim høgskuleutdanning
– eller teknisk fagskule (rammeplan 98/99 eller tidlegare ordningar). Søkjarar med nyare teknisk fagskule må dokumentere tilsvarande kunnskapar i matematikk og fysikk.
– eller realkompetanse
Søkarar med generell studiekompetanse/realkompetanse kan kvalifisere seg til opptak ved å gjennomføre sommarkurs ved ingeniørutdanninga i matematikk (sommar) og fysikk (første årssteg) etter spesielt opplegg (tresemester forkurs).

Innhald / oppbygging

Studiet er bygd opp av emne som varer inntil eit semester. Kvart emne vert vurdert for seg, og har studiepoeng etter arbeidsmengde. Det 3-årige ingeniørstudiet inneheld emne tilsvarande 180 studiepoeng. Emna er delt inn i matematisk-naturvitskaplege fag, samfunnsfag, tekniske fag, valfag og hovudprosjekt.

Forskingsbasert undervisning
I dei matematisk-naturvitskaplege grunnlagsfaga skal studentane få ei innføring i naturvitskapleg arbeidsmåte, matematiske bevis og statistisk metode. I dei tekniske faga, spesielt innan hovudområda elektro og automatisering, skal studentane få innblikk i nyare forsking og teknologisk utvikling. Studentane skal gjennomføre prosjektarbeid i eit fag i fem av seks semester.Det vert gjeve opplæring i t. d. prosjekt som arbeidsform, informasjonssøking, kjeldevurdering og rapportskriving. Det vert lagt aukande vekt på utviklingsmetodar og nyare teknologisk forsking gjennom studiet, fram til hovudprosjektet. Studentane skal møte aktive forskarar som faglege rettleiarar og som gjesteførelesarar

Hovudprosjekt (HO2-300)
Hovudprosjektet vert i dei fleste tilfelle gjennomført i samarbeid med ein ekstern institusjon, som oftast ei industribedrift. Tema for hovudprosjektet vil normalt avspegle profileringa i studiet.
Døme på hovudprosjekt som har vore gjeve tidlegare:

  • FOTOoptimal (Eurofoto)
  • Automatisering av pakkelinje (Sunnfjord Sag)
  • Sortering av beger (Ramstad Eskefabrikk)
  • Styringssystem for CIP-anlegg (Lerum)
  • Automatisering av produksjonslinje (Vadheim Industrier/Sunnfjord Elektro)
  • OPC UA Server (Cronus AS)
  • Styresystem generator 2 Hålandsfossen ( Hellenes Automasjon/Sunnfjord Energi)
  • Automatisert pigging av lastebildekk (Førde Vulk)
Undervisnings- og læringsformer

Undervisninga vert gjeven i variert form, frå vanlege førelesingar til meir studentaktive former som gruppearbeid, laboratorieøvingar og prosjektarbeid med rettleiing. Timeplanfesta undervisning er om lag 20-25 timar pr. veke, noko avhengig av mengd laboratoriearbeid. Det vil bli lagt stor vekt på studentaktive læringsformer.

I undervisninga vert det ofte nytta ulike dataprogram til simulering, oppgåveløysing og laboratorieøvingar. Studentane vil ha stor nytte av å disponera privat  PC for meir fleksibel og individuelt tilpassa gjennomføring av slikt arbeid.

Struktur for forskingsbasert undervisning

Informasjonskompetanse

  • Innføring i informasjonssøking (1. sem., kurs v/biblioteket)
    • Frie søk på internett , informasjonssøking i databasar ,kjeldevurdering, presentasjon av informasjon
  • Vidaregåande informasjonssøking (5. sem.: Prosjektfaget)
    • Vitskaplege artiklar og rapportar, populærvitskaplege framstilling, kritisk kjeldevurdering

Rapportskriving

  • Laboratorieøvingsrapportar, i mange emne
  • Prosjektrapportar i dei ulike prosjekta
    • Oppbygging av rapport, informasjonskompetanse, litteraturreferansar
  • Akademisk rapportskriving (5. sem.: Prosjektfaget)

Prosjektarbeid

  • Prosjekt som arbeidsform (innføring i samband med prosjekt i 1., 2. og 3. semester, utdjuping i prosjektstyring i 5. semester, og til slutt i hovudprosjektet)
    • Idéutvikling og målformulering, planlegging,, kvalitetssikring, dokumentasjon, munnleg presentasjon
  • Prosjekt som del av fag (1. sem.: Kjemi, 2. sem.: Grunnleggjande elektro 2, 3. sem.: Elektronikk og datamaskiner, 5. sem.: Prosjektfaget)
  • Prosjektstyring med prosjekt (5. sem.: Prosjektfaget)
  • Hovudprosjekt (6. sem.)

Forsking og fagutvikling

  • Nyare forsking
    • Innblikk i siste nytt på forskingsfronten, spesielt innan hovudområda elektro og automatiseringsteknikk (1., 2. og 3. studieåret.: Elektrofaga)
    • Lese populærvitskaplege framstillingar (alle fag).
    • Gjesteførelesingar (ulike fag)
    • Lese utvalde forskingsartiklar under rettleiing (6. sem.: Hovudprosjekt)
  • Nyare teknologisk utvikling
    • Finne fram til nye produkt og sette seg inn i korleis dei verkar (Tekniske fag med prosjekt og hovudprosjektet).
    • Orientere seg om den teknologiske utviklinga på fagområdet.
  • Forskings- og utviklingsmetodar
    • Innføring i naturvitskapleg arbeidsmetode (1.sem.: Kjemi , 2. sem.: Fysikk)
    • Logikk og matematiske bevis (1. sem.: Matematikk 1)
    • Statistisk metode (4. sem.: Matematikk og statistikk)
    • Utviklingsmetodar (2. og 3. året: Elektrofaga. 5. sem.: Prosjektfaget)
    • Tverrfagleg forsking og kunnskapsutvikling
  • Etiske problemstillingar i teknologi og arbeidsliv (5. sem.: Prosjektfaget, bedriftslære)
Læringsutbyte

Etter fullført treårig utdanning skal ingeniørane kunne kombinere teoretiske og tekniske kunnskapar med praktisk ferdigheit, og kunne vurdere økonomi, miljø og samfunn i samanheng med teknologiske vurderingar. Utdanninga skal leggje grunnlaget for livslang læring og kontinuerleg omstilling til framtidige kunnskapsbehov. Kandidatane skal kunne tilfredsstille internasjonale krav til grunnutdanning for ingeniørar.

Studentane skal, etter avslutta studium:
–ha eit breitt og solid fundament i matematisk-naturvitskaplege og tekniske fag
–ha innsikt i moderne prinsipp, metodar og utstyr for elektronisk/databasert styrings-, overvakings- og reguleringsutstyr
–ha innsikt i datateknologi, konstruksjon av elektronikk og å setje saman komponentar til automatiserte system
–kunne bruke moderne dataverktøy til utvikling, simulering, styring, regulering og overvaking
–kunne utføre innsamling, lagring, overføring, presentasjon og analyse av data
- vere utviklingsorienterte og fagkritiske
- kunne gjennomføre prosjekt med fokus på sjølvstende, samarbeid og munnleg og skriftleg framstillingsevne

Praksis

Det er mogeleg å ha praksis ved utvalde bedrifter som del av studiet. Denne praksisen er eitt av fleire mogelege valfag i vårsemesteret i 3. klasse.

Studieopphald i utlandet

Det er mogeleg å ta delar av studiet i utlandet, ved institusjonar som vi har avtale med. Det er vårsemesteret i 2. eller 3. klasse som høver best. Ein kan også ta vidareutdanning i utlandet ved skular som tilbyr masterutdanning innan tilsvarande fagområde.

Arbeidskrav

Arbeidskrav vert oppgitt for kvart enkelt emne. Arbeidskrav er obligatorisk arbeid som må vere gjennomført og godkjent for å få gå opp til eksamen og få mappevurdering.

Sluttvurdering

Vurderingsordninga går fram av kvar enkelt emneomtale. Der ikkje anna er gitt, blir det brukt bokstavkarakter (A-F). Hjelpemiddel til eksamen er også oppgitt for kvart enkelt emne.Enkel kalkulator vert definert som kalkulator som ikkje kan rekne med symbolske utrykk, og med minne som lett kan slettast (resettast). Det vert nytta ulike former for vurdering. Detaljert informasjon om sluttvurdering vert gitt for kvart enkelt emne.
I fleire emne vil ein del av sluttkarakteren vere basert på mappevurdering. Ei mappe er ei samling av ulike element som totalt sett skal gi ein karakter. Dette kan vere prosjekt, innleveringar, prøver og obligatorisk arbeid. Mappa skal representere arbeid som er gjort i løpet av semesteret, og dei ulike elementa vil ha ulike fristar. Kva element som ligg i ei slik mappe vil variere frå emne til emne.
Studentar som stryk eller har gyldig grunn til ikkje å levere mappe eller prosjekt som grunnlag for sluttvurdering, har høve til å levere ny mappe innan utgangen av påfølgjande semester med ny oppgåve. Studentar som ynsker å forbetre karakteren vil ha høve til dette ved første ordinære gjennomføring av mappa, og med ny oppgåve.

Pensum

Pensum vert oppgitt for kvart enkelt emne.

Godkjent av
Studieutvalet ved HSF

Godkjent dato
26.05.04

Sist revidert av
Tarald Seldal

Sist revidert dato
27.05.10

Studieprogramkode (opptakskode)
216005

Automatiseringsteknikk
Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
MA2-100 Matematikk 1 10,00 O 10          
EL2-100 Grunnleggjande elektro 1 10,00 O 10          
KJ2-100 Kjemi og miljølære 10,00 O 10          
DA2-100 Datateknikk med programmering 10,00 O   10        
FY2-100 Fysikk 10,00 O   10        
EL2-102 Grunnleggjande elektro 2 10,00 O   10        
EL2-203 Elektronikk og datamaskiner 10,00 O     10      
MA2-200 Matematikk 2 10,00 O     10      
IN2-201 Målesystem og instrumentering 10,00 O     10      
EL2-201 Reguleringsteknikk 10,00 O       10    
EL2-202 Prosesstyring 10,00 O       10    
MA2-201 Matematikk og statistikk 10,00 O       10    
OR2-300 Prosjektstyring med prosjekt 10,00 O         10  
IN2-301 Industriell IKT 10,00 O         10  
BØ2-300 Bedriftslære 10,00 O         10  
HO2-300 Hovudprosjekt 20,00 O           20
EN2-300 Studentbedrift 10,00 V           10
EL2-300 Datamaskiner i nettverk 10,00 V           10
OR2-301 Styrt praksis 10,00 V           10
MA2-300 Matematikk 3 10,00 V           10
Sum: 30 30 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne